Sårbare marine bunndyr - observasjonsdata

Nedlastning gjennom Geonorge-portalen ved bruk av handlevognsfunksjonalitet

Nedlasting gjennom Atom Feed

Nedlastning gjennom Geonorge-portalen ved bruk av handlevognsfunksjonalitet

Nedlastning gjennom Geonorge-portalen ved bruk av handlevognsfunksjonalitet

Nedlastning gjennom Geonorge-portalen ved bruk av handlevognsfunksjonalitet

WFS-tjeneste som leverer datasettserien "Sårbare marine bunndyr - observasjonsdata" som GML. Datasettet viser relativ mengde av ulike grupper av sårbare fastsittende dyr. Mengden er beregnet som antall observasjoner per videostasjon. Dataene representerer punktobservasjoner og er egnet for å sammenlikne resultater fra romlige prediktive modeller for ulike sårbare habitater og som bakgrunn for forvaltning av sårbare områder. Dataene er presentert separat for følgende habitater eller biotoper: Glassvampsamfunn,svampskog, blomkålkorallskog, sjøfjærbunn, bløtbunnskorallskog, svampspikelbunn, Umbellula-bestander, og hardbunnskorallskog

Testtjeneste for OGC-API features, der punktobservasjoner av sårbare marine bunndyr (VME) fra Mareanos kartlegging er tilgjengelig.

Testdatasettet erstatter alle datasett som inngår i datasettserien "Sårbare marine bunndyr", https://kartkatalog.geonorge.no/metadata/saarbare-marine-bunndyr-observasjonsdata/add1fae5-7a89-4989-95cc-e893ecb4dbf5.

Svampspikelbunn. Denne biotopen er dominert av store svamper, blant andre Geodia spp., Aplysilla sulfurea, Stryphnus ponderosus and Steletta sp. For Tromsøflaket og Eggakanten er det påvist at svampene i svampspikelbunn danner et underlag av bestående av mudder og svampspikler i blanding. Svampspikler er små nåleformete skjelletter laget av kisel.

Sjøfjærbunn (Sublittorale sjøfjærsamfunn). I OSPAR sin liste kalles denne naturtypen ”sjøfjær og gravende megafauna” (Sea-pen and burrowing megafauna). I Mareano-området utgjøres denne biotopen hovedsakelig av sjøfjærene Funiculina quadrangularis, Virgularia mirabilis, Pennatula phosforea og Kophobelemnon stelliferum. Sjøkreps (Nephrops norvegicus), trollhummer (Munida sarsi) og rødpølse (Stichopus tremulus) er vanlige arter i denne biotopen.

To arter av hornkoraller (Radicipes gracilis og Isidella lofotensis) kan danne tette bestander på sandig bløtbunn i norske farvann. Radicipes, eller grisehalekorall er ikke funnet i Norge før det ble funnet tette bestander av denne hornkorallen i området kalt Bjørnøya-raset på et Mareano-tokt. I likhet med bambuskorallen Isidella lofotensis så lever denne arten på sandig mudderbunn. Isidella lofotensis er en type bambuskorall som er sjelden i andre land enn Norge. Den er mest vanlig i fjorder og er sjeldent observert i Mareanos kartleggingsområde. Derfor er denne arten ikke inkludert i urbredelsesmodellen for bløtbunnskorallskog.

Umbellula bestander (Dypvanns-sjøfjærbestander). Dyphavssjøfjæren Umbellula encrinus forekommer stedvis relativt tett fra midtre kontinentalskråning (ca 800 m dyp) og nedover. Denne store sjøfjæren kan bli mer enn 2 meter høy. Umbellula kan sies å representere dyphavets svar på sjøfjærbunn som finnes på grunnere vann i Atlantisk vann. Ofte forekommer det høye tettheter av hulebyggende amfipoder (samme krepsdyrgruppe som tanglopper tilhører) i områder med Umbellula.

Datasettet viser relativ mengde av hardbunnkorallskog. Mengden er beregnet som antall observasjoner per videostasjon. Dataene representerer punktobservasjoner og er egnet for å sammenlikne resultater fra romlige prediktive modeller for ulike sårbare habitater og som bakgrunn for forvaltning av sårbare områder.

På strømrike steder med hardbunn kan det forekomme hornkoraller som danner habitat for fisk, slangestjerner og små krepsdyr. De vanligste artene av hornkoraller som danner hardbunnskorallskog er Paragorgia arborea, Primnoa resedaeformis, Paramuricea placomus og Swiftia spp. Selv om artsmangfoldet knyttet til de ulike hornkorallene som danner denne biotopen er mindre enn for korallrev, så kan faunaen betraktes som både individrik og rik på vertsspesifikke arter som ikke forekommer i andre naturtyper

Svampskog. Typisk for denne biotopen er flere middels store svamper, og da spesielt griseøre, begersvamp og fingersvamp (Phakellia, Axinella og Antho). Disse forekommer på ulike harde bunntyper dominert av stein eller fjell. Svampskog er rik på andre arter som bruker svampene og bunnen imellom som levested.

Blomkålkorallen er myk med polypper som sitter i små hoder og likner dermed blomkål. Blomkålkorallen liker seg der det er strøm og god fødetilgang, og danner store buskformete kolonier. I norske fjorder finnes de på relativt grunt vann, men kan finnes ned til 1500 meters dyp. Blomkålkorallen finnes i det nordlige Atlanterhavet inkludert rundt Grønland, Svalbard og i Barentshavet – langs norskekysten fra Vestlandet til og med Finnmark.