ITS-direktiv og forordninger

EUs ITS-direktiv 2010/40/EU er en sentral del av EUs arbeid for å fremme intelligente transportsystemer (ITS). Direktivet pålegger EUs medlemsland, samt Norge gjennom EØS-avtalen, å etablere et nasjonalt tilgangspunkt (NAP) for veg- og transportdata. Formålet er å sikre sammenhengende og interoperable transporttjenester på tvers av Europa.

I Norge er ITS-direktivet implementert gjennom ITS-loven, og det er utfyllende detaljer fastsatt i spesifikke EU-forordninger, som er gjort gjeldende som forskrifter i norsk rett. Disse forordningene regulerer kravene til tilgjengeliggjøring av ulike typer transportdata:

Forordning 885/2013 omhandler informasjonstjenester for sikker parkering av lastebiler og nyttekjøretøyer. Status i Norge: Ingen offisiell tjeneste er implementert foreløpig.
Forordning 886/2013 gjelder tilgjengeliggjøring av sikkerhetsrelatert trafikkinformasjon. Hensikten er å øke trafikksikkerheten ved å gjøre slik informasjon lett tilgjengelig for alle aktører. Mer informasjon om forordningen finnes her.
Forordning 962/2015 omfatter tilgjengeliggjøring av sanntids trafikkinformasjon. Denne informasjonen bidrar til å forbedre reiseopplevelsen og optimalisere trafikkflyten. Forordningen ble oppdatert med nye krav i EU-forordning 2022/670. Denne er pr slutten av 2024 foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen, men dette vil gjøres i løpet av kort tid. Mer informasjon om revidert forordning finnes her.
Forordning 1926/2017 regulerer multimodale reiseinformasjonstjenester. Målet er å tilby reisende enkel tilgang til informasjon om kombinerte transportalternativer på tvers av transportformer. Kommisjonen vedtok oppdaterte krav gjennom forordning EU 2024/490, men denne er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen. Mer informasjon om den reviderte forordningen finner her.

Transportportal.no fungerer som Norges nasjonale tilgangspunkt (NAP) og er en viktig plattform for å oppfylle kravene i ITS-direktivet. Gjennom tilgangspunktet kan transportdata fra ulike aktører samles, standardiseres og gjøres tilgjengelig for videre bruk i innovative og brukervennlige tjenester. Dette bidrar til økt datadeling, samarbeid og utvikling av smarte transportløsninger på nasjonalt og internasjonalt nivå.

Det reviderte ITS-direktivet (2023/2661), som ble vedtatt i 2023, har som mål å modernisere og utvide rammene for ITS i Europa. Direktivet er foreløpig ikke tatt inn i EØS-avtalen, men det ventes endringer og konsekvenser som blant annet inkluderer:

Utvidet omfang: Direktivet dekker nå flere typer mobilitetstjenester, inkludert delte og automatiserte transporttjenester. Det legges større vekt på bærekraftige transportformer og klimavennlige løsninger.
Forsterket krav til datatilgang: Det innføres strengere krav til tilgjengeliggjøring av data gjennom nasjonale tilgangspunkter, med vekt på interoperabilitet og standardisering.
Tidsfrister og implementering: Nye frister for tilgjengeliggjøring av spesifikke datasett er innført for medlemslandene. Norge må vurdere nødvendige tilpasninger for å oppfylle disse fristene gjennom ITS-loven og relaterte forskrifter.
Styrking av datakvalitet og overvåking: Direktivet krever bedre overvåking og rapportering av datakvalitet for å sikre at dataene som deles via NAP er nøyaktige, oppdaterte og pålitelige.

Illustrasjon av Transportportal.no som nasjonalt tilgangspunkt

Sammendrag av innhold i revidert ITS-direktiv

ITS-direktivet (2010/40/EU) har etablert et rammeverk for implementering av intelligente transportsystemer (ITS) innenfor veisektoren, med grenseflater mot andre transportformer. Siden det ble vedtatt i 2010, har dette regelverket vært EUs verktøy for å sikre koordinerte ITS-tjenester i hele EU, basert på europeiske spesifikasjoner og standarder. Intelligente transportsystemer kan bidra til å forenkle planleggingen av reiser, mindre kø, reduserte utslipp, færre ulykker og spart reisetid.

Etter vedtakelse av fem forordninger i perioden 2013-2017, ble en evaluering av direktivet publisert 9. oktober 2019. Evalueringen bekreftet relevansen av direktivet, men fremhevet at det fortsatt ikke bidro fullt ut til å forbedre veitransportsystemet. Utrulling av ITS-tjenester var fortsatt begrenset geografisk og ikke sammenhengende. Områder som oppkoblet, samvirkende og automatisert mobilitet, cybersikkerhet og personvern for ITS burde få ytterligere oppmerksomhet, sammen med ITS i byområder, godstransport og offentlig transport. EU-strategien for bærekraftig og smart mobilitet som ble publisert 9. desember 2020, nevner digitalisering som en uunnværlig driver for modernisering. ITS har tydelige roller i mange av tiltakene som inngår. Kommisjonens forslag til revidert ITS-direktiv ble fremlagt 14. desember 2021 og refererer til denne strategien. Forslaget var støttet av en konsekvensutredning godkjent med kommentarer av EUs regelråd.

Endringsdirektivet (EU) 2023/2661 som ble vedtatt 22. november 2023, har som formål å tilpasse reglene til ny teknologisk utvikling slik som samvirkende, oppkoblet og automatisert mobilitet (CCAM - cooperative, connected and automated mobility), bestillingstjenester og multimodal transport. Det har også til hensikt å øke tilgjengeligheten og forbedre interoperabiliteten til digitale data som er grunnlaget for ITS-tjenester som multimodale reiseplanleggere og navigasjonstjenester. Interoperable digitale data tillater blant annet kjøretøy og veiinfrastruktur å kommunisere med hverandre, for eksempel for å advare om uforutsette hendelser som en kø lenger fremme på veien.

Digitalisering av spesielt viktige datatyper

Endringene innebærer krav om å digitalisere utvalgte, spesielt viktige datatyper. Tidligere har det kun vært stilt krav om å gjøre data man allerede har på digitalt maskinlesbart format tilgjengelig.

Digitalisering innebærer å omforme og strukturere underliggende informasjon som finnes for eksempel i dokumenter på papir, i pdf-format eller som mottas på telefon, til formater som lettere kan mottas og tolkes av datamaskiner (maskinlesbare formater).

Digitalisering og tilgjengeliggjøring kreves når den underliggende informasjonen allerede eksisterer hos riktig myndighet, uavhengig av formatet eller mediet den finnes i. Det kreves imidlertid ikke at man setter opp sensorutstyr eller gjør tiltak for å skaffe helt ny informasjon. Dataene som er digitalisert skal fortsatt gjøres tilgjengelige i det nasjonale tilgangspunktet (National Access Point - NAP) på digitalt maskinlesbart format, som før.

Datatypene som omfattes av nye krav, er knyttet til trafikkinformasjon og navigasjonstjenester, data for sikker parkering av lastebiler og nyttekjøretøyer, data for en obligatorisk sikkerhetsrelatert trafikkinformasjonstjeneste, og statiske datatyper for multimodale reiseinformasjonstjenester. Det defineres geografiske virkeområder hvor data må gjøres tilgjengelig på maskinlesbart format med definerte frister i perioden 2025-2028. De geografiske virkeområdene spenner fra bare kjernenettet i det trans-europeiske transportnettet (TEN-T), via hele TEN-T, bare hovedveier og bysentra, og til hele transportnettet, avhengig av datatype.

Utvalgte, spesielt viktige data for trafikkinformasjon og navigasjonstjenester (RTTI - real time traffic information) omfatter trafikkreguleringer og tilstand på veinettet, nærmere bestemt vilkår for innkjøring i tunneler og på broer, fartsgrenser, vekt/lengde/bredde/høydebegrensninger, enveiskjøringer, trafikkplaner, permanente atkomstbegrensninger, sonereguleringer, veistengninger, veiarbeid og midlertidige trafikkstyringstiltak. For trygg og sikker parkering av lastebiler og nyttekjøretøyer (SSTP - safe and secure truck parking) omfattes data om sikkerhet og utrustning på parkeringsområdene samt data om tilgjengelighet i form av ledige parkeringsplasser. De åtte datatypene som omfattes av forordningen om minimum generell trafikksikkerhetsinformasjon (SRTI - safety related traffic information), anses alle som spesielt viktige, mens spesielt viktige data for multimodale reiseinformasjonstjenester (MMTIS - multimodal travel information service) omfatter plassering og tilgjengelighet for overganger mellom rutegående transportmidler, inkludert for eksempel heiser og rulletrapper.

Direktivet fastsetter tidsfrister for når ny underliggende informasjon kreves digitalisert og tilgjengeliggjort for alle de definerte datatypene. For noen av de statiske datatypene settes det også senere tidsfrister for å digitalisere og tilgjengeliggjøre eksisterende informasjon.

Kommisjonen får mulighet til å fastsette resterende tidsfrister for statiske data og definere nye datatyper som spesielt viktige etter en kostnads-nytteanalyse og konsultasjoner med interessentene.

Obligatorisk tjeneste for sikkerhetsrelatert trafikkinformasjon

Direktivet stiller krav til medlemsstatene om å etablere en obligatorisk tjeneste for sikkerhetsrelatert trafikkinformasjon innen utgangen av 2026 på det trans-europeiske veinettet (TEN-T) innen sitt geografiske område. Denne tjenesten skal kunne informere sjåføren om f.eks. ulykker eller hindringer på veien som påvirker trafikksikkerheten. Direktivet gir ikke hjemmel til å kreve andre obligatoriske tjenester uten en ny revisjon.

Sentralisert tillitsmodell for sikker meldingsutveksling

Direktivet gir noen rammer for sikker utveksling av meldinger for samvirkende ITS (C-ITS Cooperative Intelligent Transport Systems). C-ITS innebærer utveksling av meldinger mellom brukere som ikke har kjennskap til hverandre fra før. EU har opprettet en sentralisert tillitsmodell (EU C-ITS security credential management system, CCMS) for håndtering av digitale sertifikater i C-ITS. Hvert land forventes å bli ansvarlig for å kople seg til denne tillitsmodellen ved opprettelse av egne sertifikatutstedere for å sikre interoperabilitet og harmonisert bruk av sertifikater på tvers av Europa.

Kommisjonen får myndighet til å iverksette øyeblikkelig gjeldende, midlertidige rettsakter i krisesituasjoner, noe som spesielt er relevant for den sentrale tillitsmodellen.

Teknologinøytralitet er oppført som et prinsipp ved utarbeidelse av fremtidige spesifikasjoner. Dette forventes å ha spesiell betydning for den videre utviklingen av C-ITS-tjenester.

Nye forordninger på prioriterte områder

Det reviderte direktivet er fortsatt et rammedirektiv. Det gir EU-kommisjonen rett til å vedta nye spesifikasjoner som delegerte forordninger innenfor disse fire områdene:

ITS-tjenester for informasjon og mobilitet (multimodale digitale mobilitetstjenester, veitrafikkinformasjon og navigasjonstjenester)
ITS-tjenester for reise, transport og trafikkstyring (hendelseshåndtering, offentlig transport, arkitekturrammeverk og godstransport)
ITS-tjenester for vei- og trafikksikkerhet (eCall, trygg og sikker parkering for lastebiler og nyttekjøretøy, sikkerhetsrelatert trafikkinformasjon og nødvendige spesifikasjoner som faller utenfor godkjenningsregelverket for kjøretøy)
ITS-tjenester for samvirkende, oppkoblet og automatisert mobilitet (CCAM og C-ITS) Konkrete tiltak for revidering av eksisterende forordninger, eventuelle nye forordninger og oppdateringer av obligatoriske datatyper, skal beskrives i et arbeidsprogram som vedtas av EU- kommisjonen i en gjennomføringsrettsakt i desember 2024.

Direktivet pålegger tett samarbeid mellom landene i Europa når det gjelder utvikling og bruk av spesifikasjoner og standarder innenfor de prioriterte områdene.

Plikter for private aktører

Private aktører pålegges plikter i det reviderte direktivet i den grad de er involvert i verdikjedene for spesielt viktige datatyper, i den obligatoriske SRTI-tjenesten eller i fremtidige forordninger som hjemles i direktivet. Både offentlige og private aktører kan regnes som tjenesteleverandører for ITS- tjenester. Muligheten for å kravstille privat sektor nevnes eksplisitt når det gjelder datainnsamling for multimodale digitale mobilitetstjenester, veitrafikkinformasjon og navigasjonstjenester.

Forordningene som er vedtatt under det gamle direktivet 2010/40/EU inneholder også krav til private.

Rapportering

Det reviderte direktivet innebærer fortsatt rapporteringsforpliktelser for Norge, gjennom krav om innlevering av en rapport om fremskritt på ITS-området og KPIer (nøkkelindikatorer - Key Performance Indicators) hvert tredje år, med oppstart i 2025. Mye tyder på at det vil bli obligatorisk å rapportere på KPIene, og at det vil lages flere nye indikatorer. Frem til alle de underliggende forordningene under det opprinnelige ITS-direktivet er oppdatert, vil disse ha krav om rapportering på egne datoer.

Konsekvenser av revidert ITS-direktiv for Norge

Det reviderte ITS-direktivet vil ha flere betydelige konsekvenser for Norge. Transportportal.no må for eksempel utvides til å inkludere nye datasett. Eksisterende forskrifter må også revideres for å reflektere de nye kravene i direktivet. Spesielt gjelder dette utvidelsen av datakategorier som må være tilgjengelige, samt strengere krav til kvalitet og oppdatering av dataene. Dette vil kreve juridiske og administrative tilpasninger for å sikre at Norges regelverk samsvarer med de europeiske kravene. Videre vil implementeringen av direktivet kreve økt samarbeid mellom offentlige og private aktører, inkludert transportoperatører, infrastrukturforvaltere og dataleverandører. Dette er nødvendig for å samle inn og dele data om delte mobilitetstjenester, ladeinfrastruktur for elbiler og andre relevante områder. Samarbeidet vil være avgjørende for å oppfylle kravene til tilgjengeliggjøring og kvalitet.