Norsk pasientregister

Inkluderer tilstandskoder, prosedyrekoder og legemidler som blir registrert på en kontakt/episode. Tilstandskodene settes senest på utskrivningsdato for episoden.

Vurder behov og detaljeringsnivå på kodene. Hvilke koder er nødvendige og relevante for å oppnå formålet med studien, og på hvilket detaljeringsnivå? Kan komorbiditetsindeks utleveres i stedet for tilstandskoder?

Opplysninger om pasientens personidentifikasjon, kjønn, alder og bosted, tilstand og om det foreligger individuell plan og om omsorgspersoner i psykisk helsevern for barn og unge.

Vurder hvilke opplysninger som er nødvendige og relevante for å oppnå formålet med studien.

Henvisning: En henvisning er en formell anmodning om at en helseinstitusjon skal utrede og/eller behandle pasientens helseproblem. Henvisningsperiode: Tidsperiode fra mottak av henvisning for en og samme lidelse til utredning, behandling, rehabilitering og oppfølging er gjennomført, og ingen nye kontakter er avtalt.

Den som mottar henvisningen plikter blant annet å gjøre en vurdering om det er nødvendig med helsehjelp, og skal gi informasjon om når denne forventes å bli gitt. For rettighetspasienter skal det i tillegg angis en fristdato for når helsehjelpen senest skal gis.

Eksempler: Ekstern henvisning til Helseforetak. Henvisning/rekvisisjon til radiologisk undersøkelse. Henvisninger innen psykisk helse som innebærer en endring i status fra frivillig til tvang skal også rapporteres. Unntak dersom endring av status er begrunnet ut fra fare for pasientens eget eller andres liv eller helse.

Tilgjengelige opplysninger: hvor det er henvist fra/til, henvisningstype, datoer og frister, finansiering, henvisningsgrunn, barnevernets rolle og henvisningsformalitet.

Ved Ø-hjelp skal også en henvisningperiode og henvisning genereres.

En pasient kan ha flere enn en henvisningsperiode samtidig innen en helseinstitusjon dersom det er flere enn en lidelse.

For opplysninger om pasienter som venter på undersøkelse eller behandling ved institusjon, jf. Forskrift om ventelisteregistrering, samt avviste henvisninger, se "Venteliste og pasientrettigheter".

En pasient kan underlegges tvungent psykisk helsevern hvis vilkårene i psykisk helsevernloven § 3-3 er oppfylt. Det er et grunnvilkår at pasienten har en alvorlig sinnslidelse og enten har behov for behandling eller er til fare for eget eller andres liv eller helse. Etter lovrevidering med virkning fra 1. september 2017, kan ikke tvungent psykisk helsevern etableres eller opprettholdes for samtykkekompente pasienter som ikke utgjør en fare for eget liv eller andres liv eller helse.

Dersom det er nødvendig for å avklare om vilkårene er oppfylt, kan pasienten først underlegges tvungen observasjon i inntil 10 dager, jf. psykisk helsevernloven § 3-2.

Tvungent helsevern kan gjennomføres med eller uten døgnopphold i institusjon, jf. psykisk helsevernloven § 3-5. Tvungen observasjon vil i de aller fleste tilfeller bli gjennomført med døgnopphold.

NPR inneholder informasjon om de rettslige grunnlagene for behandling og tilbakeholdelse i psykisk helsevern, herunder tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern,. Denne informasjonen er rapportert med tidsstempel for gyldig fra. Dersom det rettslige grunnlaget er tvungent psykisk helsevern skal også tilleggsvilkår for det rettslige grunnlaget være registrert (farevilkåret og behandlingsvilkåret, minst ett vilkår).

I tillegg gir variabelgruppe gjennomføringsvedtak (Phvl. kap 4) informasjon om vedtak som gjelder tvangsmidler, behandling uten samtykke, skjerming og andre rettighetsinngripende tiltak i psykisk helsevern.

Det er obligatorisk å angi følgende før du velger variabler:

• "Tjenesteområde". Se informasjon om tjenesteområde under variabelgruppen 'Aktivitetsdata- Tjenesteområde'.
• Dersom du har behov for opplysninger innrapportert fra somatiske sykehus og klinikker må du velge "Type opphold for aktivitetsdata somatikk (SOM)".

Tidsperiode hvor pasienten får helsehjelp ved én og samme helseinstitusjon for ett og samme helseproblem. En episode er ved NPR definert som en poliklinisk kontakt, dagbehandling eller døgnopphold. Det er gjerne registrert flere episoder per henvisningsperiode.

NB: En episode betegner aktivitet, ikke bare behandling.

For tjenesteområdet somatiske sykehus (SOM): Vær obs på variabelgruppen 'Type opphold (nivå)' og velg enten avdelingsopphold, sykehusopphold eller begge deler. Dersom begge deler velges må dubletter i datasettet håndteres.

Det er utarbeidet et felles minimum datasett (FMDS-skade) som skal registreres ved alle typer skader. Datasettet er i stor grad basert på ICD-10, kapittel XX, og har fokus på de ytre årsakene til skader. For eksempel inneholder datasettet informasjon om når, hvor og hvorfor skaden skjedde, samt hva pasienten gjorde i skadeøyeblikket.

En skade er en akutt eller plutselig påvirkning mot kroppen av fysiske agens, som mekanisk energi, varme, elektrisitet, kjemikalier og stråling, og i en mengde eller størrelser som overstiger den menneskelige organismens toleransenivå. I noen tilfeller (drunkning og forfrysning) som et plutselig fravær av nødvendige agens som oksygen eller varme. Klassen Personskade tilsvarer "Core minimum data set" i WHO/CDC-guidelines, som er "den minimums eller minste mengden av data som et overvåkningssystem kan samle inn for alle skader".

Norsk pasientregisterforskriften gir somatiske sykehus hjemmel og plikt til registrering av opplysninger om skader og ulykker uten samtykke, og rapportering av disse til NPR. Forskriften gir også de legevakter som pålegges dette av HOD, den samme hjemmel og plikt til å rapportere til NPR.

Med venteliste menes pasienter som venter på undersøkelse eller behandling ved institusjon, jf. Forskrift om ventelisteregistrering.

Pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten, skal innen 10 virkedager etter at henvisningen er mottatt av spesialisthelsetjenesten, få informasjon om han eller hun har rett til nødvendig helsehjelp, jf. pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b andre ledd. Vurderingen skal skje på grunnlag av henvisningen. Ved mistanke om alvorlig eller livstruende sykdom har pasienten rett til raskere vurdering. Dersom pasienten vurderes til å ha rett til nødvendig helsehjelp, skal pasienten samtidig informeres om tidspunkt for når utredning eller behandling skal settes i gang.

Inkluderer informasjon om henvisninger som er utgangpunkt for å telle hvor mange som settes på venteliste og mottar planlagt (elektiv) helsehjelp, samt for å beregne ventetid og følge med på ivaretakelse av pasientrettigheter. I tillegg telles henvisninger som vurderes til å ikke skal motta helsehjelp i spesialisthelsetjenesten (avviste).

Aktuelle tjenesteområder inkluderer somatiske sykehus (SOM), psykisk helsevern (PHV/PHBU) og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

Dersom det kun er nødvendig med opplysninger om henvisninger/henvisningsperioder der aktivitet/behandling har startet - se "Aktivitetsdata - henvisning og henvisningsperiode".

I utgangspunktet 5 nivåer av organisatorisk enhet etter rollen de spiller i ytelse av helsehjelp i pasientforløpet (hentet fra XPR-melding):

Rapporteringsenheten: Enheten som rapporterer helsehjelpen (variabel: InstitusjonID)

Behandlingssted: Enheten hvor helsehjelpen finner sted (variabler: behandlingssted, behandlingsstedLokal)

Avdeling: Enheten som har det administrative linjeansvaret for pasientbehandlingen.

Tjenesteenhet: Enheten hvor helsehjelpen ble gitt til pasienten (variabler: tjenesteenhetKode, tjenesteenhetReshId, tjenesteenhetLokal). OBS! Denne kalles ofte avdeling (for eksempel på helsedata.no/no/variabler).

Fagenhet: Enheten som har det faglige ansvaret for pasientbehandlingen (variabler: fagenhetKode, fagenhetLokal)

For mer detaljert informasjon om innrapportering av virksomhetsdata, se XPR-komplett kapittel 1.1. Informasjon om organisatoriske enheter (https://www.helsedirektoratet.no/tema/statistikk-registre-og-rapporter/helsedata-og-helseregistre/norsk-pasientregister-npr/registrering-og-rapportering-til-npr/informasjonsmodell-og-meldinger).

ISF er en aktivitetsbasert finansieringsordning fra staten til de regionale helseforetakene (RHF) for somatisk spesialisthelsetjeneste, samt for polikliniske tjenester innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige (TSB). Finansieringsordningens viktigste formål er å understøtte sørge-for-ansvaret til RHF-ene.

Grunnlaget for ISF er DRG-systemet, der det bereges kostnadsvekter for hver DRG. Diagnoserelaterte grupper (DRG) er et pasientklassifiseringssystem hvor sykehusopphold eller polikliniske konsultasjoner i somatiske institusjoner klassifiseres i grupper som er medisinsk meningsfulle og ressursmessig tilnærmet homogene. DRG tar hensyn til alle sykehusets kostnader, herunder medisinsk service og administrasjon, med mer.

Kostnadsvektene som beregnes gjennom DRG-systemet er en relativ størrelse som uttrykker hva et opphold i en DRG i gjennomsnitt koster i forhold til gjennomsnittspasienten.

NPK står for Norsk pasientklassifisering og er programvaren som gjennomfører DRG-gruppering og poengberegning av aktivitetsdata fra sykehus i henhold til ISF-regelverket. I NPK aggregeres behandlingsepisoder i aktivitetsdata til avdelingsopphold og sykehusopphold.

Det skal foretas en kartlegging av pasientenes russituasjon ved behandlingsstart (RSIT) for pasienter som henvises til og mottar helsehjelp innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Dette inkluderer også pasienter som behandles for sine rusmiddelproblemer ved enheter innen psykisk helsevern.

NPR inneholder opplysninger om kartlegginger f.o.m. 1. januar 2009. Vær obs på at komplettheten har vært synkende over tid. I 2021 ble det rapportert kartlegginger for kun 7% av pasientene som mottok behandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling.