Strukturell konnektivitet i skog – indikator- og korridorkart

Datasettet består av fire landsdekkende rasterkart som beskriver strukturell konnektivitet i skog: 1) indikatorverdier for strukturell konnektivitet basert på arealbruksintensitet, 2) korridorer basert på arealbruksintensitet, 3) indikatorverdier for strukturell konnektivitet basert på naturskogsnærhet og 4) korridorer basert på naturskogsnærhet.

Kartene er beregnet med GreenPlan-metoden og ConScape. Indikatoren basert på arealbruksintensitet er utviklet for skogtilknyttede arter som kan bruke skoghabitat generelt, og der bygninger, infrastruktur og andre tekniske inngrep kan redusere muligheten for forflytning. Indikatoren basert på naturskogsnærhet er utviklet for arter som er avhengige av bestemte skogtilstander og treslagssammensetninger, og der skogsdrift kan redusere habitatkvalitet og konnektivitet.

Indikatorkartene har 50 × 50 meters oppløsning og viser konnektivitet relativt til en modellert referansetilstand. Verdiene er skalert fra 0 til 1. En verdi nær 1 betyr at den modellerte konnektiviteten ligger nær referansetilstanden, mens en verdi nær 0 betyr at konnektiviteten er sterkt redusert. Korridorkartene viser områder som kan være viktige for å opprettholde forbindelser og potensielle bevegelses- eller spredningsveier gjennom landskapet.

Datasettet dekker Fastlands-Norge og er utviklet som kunnskapsgrunnlag for naturregnskap, arealplanlegging og naturforvaltning. Kartene må tolkes sammen med dokumentasjonen og med kjennskap til usikkerheten i de underliggende grunnkartene. Kartene viser modellert strukturell konnektivitet og potensielle korridorer, ikke observerte forflytningsruter for bestemte arter.