Nasjonalt aktsomhetskart for uran viser områder i Norge som kjennetegnes av tilstedeværelsen av uranrike bergarter og/eller løsmasser. Kartet er basert på eksisterende geodatabaser, som inkluderer flybårne radiometriske målinger, geokjemi fra steinprøver og berggrunnsgeologi. Dette gir en omfattende oversikt over fordelingen av uran på nasjonal skala.
Kartet viser klassifisering basert på urannivå:
Meget høyt urannivå - områder med observert meget høyt urannivå.
Meget høyt urannivå, modellert - områder med modellert meget høyt urannivå.
Høyt urannivå - områder med observert høyt gjennomsnittlig urannivå.
Høyt urannivå, modellert - områder med modellert høyt gjennomsnittlig urannivå.
Middels urannivå - områder med observert middels gjennomsnittlig urannivå.
Middels urannivå, modellert - områder med modellert middels gjennomsnittlig urannivå.
Lavt urannivå - områder med observert lavt gjennomsnittlig urannivå.
Lavt urannivå, modellert - områder med modellert lavt gjennomsnittlig urannivå.
Usikkert urannivå - områder hvor det ikke er nok data til å statistisk bestemme urannivået.
Kartet er hybrid og kombinerer de målte høyoppløselige (250 m) flybårne urandataene med et ekstrapolert lavoppløsningskart, som består av stykkevis homogene geologiske enheter. I områder som mangler høyoppløselige urandata estimeres gjennomsnittlig urankonsentrasjon per geologisk enhet ut fra både flybårne data og geokjemien i steinprøven.
Omtrent 2,5% av landet er identifisert som områder med potensial for «høyt» og «meget høyt» uraninnhold grunnet geologiske forhold. 0,6% av landet er definert som «usikkert» når det gjelder urannivået, noe som skyldes utilstrekkelige data eller vannflater.