Organiske miljøgifter i marine sedimenter - Sum 7PFAS-verdier WFS

Tjenestelag som viser summerte konsentrasjoner av syv PFAS (per- og polyfluorerte alkylerte stoffer) (µg/kg tørrvekt) i prøver av overflatesedimenter innsamlet på MAREANO tokt og for noen stasjoner i Marine grunnkart i kystsonen i 2020-21.

PFAS er noen av de mest persistente miljøgiftene som finnes. De regnes som såkalte nye miljøgifter (engelsk: Emerging contaminants) som de siste tiårene er blitt vurdert å kunne utgjøre et potensielt miljøproblem. Det mangler regulering, nasjonalt og internasjonalt, for de fleste av disse stoffene, og det er derfor viktig å kunne påvise omfanget av problemet som grunnlag for å oppnå forsvarlig bruk og håndtering av stoffene. Problemet er størst først og fremst i belastede kystområder nær havner og industrielle områder, men også åpent hav kan bli påvirket av de nye miljøgiftene gjennom langtransporterte tilførsler. Miljødirektoratet har tilstandsklasser for enkelte av disse forbindelsene. MAREANO-programmet har siden 2016 samlet inn data om PFAS. Sedimentprøver for geokjemiske analyser er hentet primært fra områder med finkornete sedimenter både i åpne marine avsetningsmiljøer og kystnære havområder. Prøvetettheten varierer avhengig av lokalisering. Det er større prøvetetthet i fjorder og kystnære områder, mens det i åpne havområder er lavere prøvetetthet.