digitaliseringsdirektoratet

Publisert: 2019-03-15 (v.2.0)
Oppdatert: 2020-07-01 (v.2.0.2)
Status: Gjeldende

Dette dokumentet kan også lastes ned som PDF. Dersom det oppleves problemer med nedlastet utgave, eksempelvis bilder som mangler eller lenker som ikke fungerer, ber vi om at man benytter versjonen tilgjengelig på nett for de aktuelle delene.
Innmelding av feil og mangler:
Dersom du finner feil eller mangler i dokumentet, ber vi om at dette meldes inn på Github Issues. Dersom du ikke allerede har bruker på Github kan du opprette bruker gratis.

Forord

Referansekatalogen er en oversikt over obligatoriske og anbefalte IT-standarder i forvaltningen. Obligatoriske standarder skal følges av alle virksomheter. Anbefalte standarder skal følges hvis virksomhetene ikke har en god grunn til å la være å følge dem.

Referansekatalogen skal sikre at innbyggere og næringsliv får tilgang til offentlig informasjon og tjenester på en standardisert måte (uavhengig av brukerutstyr). Den skal også sikre god samhandling mellom offentlige virksomheter, hindre bindinger til bestemte leverandører og sikre god konkurranse i IT-markedet. Katalogen forvaltes av Digitaliseringsdirektoratet.

IT-ministeren satte i 2006 ned et bredt sammensatt Standardiseringsråd, som fra 2019 endret sitt navn til Arkitektur- og standardiseringsråd, med medlemmer fra kommunal og statlig sektor. Digitaliseringsdirektoratet får råd fra dette rådet om hvilke standarder som bør være anbefalte eller obligatoriske. Forslag til obligatoriske standarder blir først utredet av Digitaliseringsdirektoratet og deretter oversendt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet etter høring. Revidert Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning med nye obligatoriske standarder legges så fram for Kongen i statsråd som vedtar forskriftsendringer. Digitaliseringsdirektoratet beslutter hva som skal være anbefalte standarder i Referansekatalogen, etter utredning og høring i henhold til Arkitektur- og standardiseringsrådets arbeidsmetodikk.

Denne standarden er utarbeidet av en arbeidsgruppe ledet av Difi (nå Digitaliseringsdirektoratet), i henhold til Standardiseringsrådets arbeidsmetodikk.

Standarden inngår i bruksområdet “Begrepsanalyse og definisjonsarbeid” i Referansekatalogen. Denne versjonen skal erstatte den første versjonen fra mai 2012.

Se vedlegg B for de viktigste endringene fra versjon 1 til denne versjonen (versjon 2) av standarden.

Formål, omfang og avgrensinger

Det er et uttrykt ønske, både fra regjeringshold og fra offentlig sektor, at ulike deler av forvaltningen skal kunne gjenbruke hverandres informasjon (ofte data) i mye større grad enn i dag. Dette vil bl.a. spare både offentlig sektor og dens brukere for dobbeltarbeid knyttet til innsamling/avgiving av informasjon og vil hjelpe til å oppfylle “kun én gang”-prinsippet, dvs. samme informasjon (f.eks. sivilstand) skal bare samles inn ett sted i forvaltningen og så gjenbrukes av alle andre som har behov for og rettslig grunnlag til å bruke denne informasjonen.

For å identifisere hvilken informasjon som er aktuell til deling og gjenbruk er det imidlertid nødvendig å vite hva de ulike etatene legger i begrepene som er knyttet til data. For f.eks. å vite om en kan gjenbruke Skatteetatens data for lønn, må en vite om Skatteetaten definerer lønn på samme måte som ens egen etat. Dette betyr at offentlig sektor må definere og tilgjengeliggjøre sine begreper. Denne standarden skal sikre at begrepene forvaltet av offentlig forvaltning, beskrives på en felles, strukturert måte.

Standarden spesifiserer kun krav til innholdet i en begrepsbeskrivelse, ikke hvordan begrepsarbeidet generelt gjennomføres eller hvordan innholdet skal tilgjengeliggjøres elektronisk. Se ellers bruksområde “Begrepsanalyse og definisjonsarbeid” i Referansekatalogen for andre aktuelle standarder og veiledere.

Denne versjonen av standarden fokuserer på informasjon som er nødvendig for å støtte deling av begrepsbeskrivelser. Virksomhetsinterne behov blir derfor ikke prioritert i foreliggende versjon.

Normative referanser

Følgende referanser er normative og danner grunnlag for denne standarden:

  • NS-ISO 704:2009 Terminologiarbeid - Prinsipper og metoder

  • NS-ISO 1087:2019 Terminologiarbeid og terminologivitenskap — Ordliste

  • Termlosen, som er en anbefalt forvaltningsstandard for begrepsanalyse og definisjonsarbeid

Definisjon av de mest sentrale begrepene i denne standarden

Dette kapitlet inneholder definisjoner av de mest sentrale begrepene i standarden. Bortsett fra begrepet ‘alternativ formulering’ som det ikke finnes noen eksisterende internasjonale definisjoner av, er definisjonene av de andre begrepene hentet fra ISO-standarder via termbasen SNORRE hos Standard Norge, eller Terminologiens terminologi hos Språkrådet.

Definisjonene og termene i dette kapitlet er normative.

Språk/målform er angitt i parentes. F.eks. betyr “term (nb)” at teksten “term” er på norsk bokmål. Følgende språkkoder er brukt:

  • nb: bokmål

  • nn: nynorsk

  • en: engelsk

Term

Anbefalt term

term (nb); term (nn); term (en)

Frarådet term

begrep (nb); omgrep (nn); concept (en); konsept (nb); konsept (nn)

Definisjon

betegnelse som representerer et allmennbegrep ved språklige midler (nb)

Kilde

Sitat fra NS-ISO 1087:2019 Terminologiarbeid og terminologivitenskap — Ordliste

Merknad

En term er navnelappen til et begrep, altså det ordet eller den gruppen av ord vi bruker for å uttrykke et begrep.

Anbefalt term

Anbefalt term

anbefalt term (nb); tilrådd term (nn); preferred term (en)

Frarådet term

(ingen)

Definisjon

term som blir sett på som den best egnede for et bestemt begrep (nb)

Kilde

Sitat fra Terminologiens terminologi

Merknad

En anbefalt term er termen som bør brukes med mindre det foreligger spesielle grunner til å bruke en tillatt term. (nb)

Tillatt term

Anbefalt term

tillatt term (nb); tillaten term (nn); admitted term (en)

Frarådet term

(ingen)

Definisjon

term som blir sett på som egnet for et bestemt begrep, og som blir brukt ved siden av en anbefalt term (nb)

Kilde

Sitat fra Terminologiens terminologi

Merknad

En tillatt term kan brukes i stedet for den anbefalte termen hvis det foreligger spesielle grunner, f.eks. hvis målgruppen er allmennheten og ikke fagspesialister. (nb)

Frarådet term

Anbefalt term

frarådet term (nb); frårådd term (nn); deprecated term (en)

Frarådet term

(ingen)

Definisjon

term som blir sett på som uegnet for et bestemt begrep (nb)

Kilde

Sitat fra Terminologiens terminologi

Merknad

Når man refererer til et begrep bør man unngå å bruke en frarådet term (anbefalt term, ev. tillatt term, bør brukes). I beskrivelse av et begrep kan det derfor være hensiktsmessig å ta med termen(e) som er frarådet, når man vet at mange feilaktig bruker termen(e) om begrepet. (nb)

Begrep

Anbefalt term

begrep (nb); omgrep (nn); concept (en)

Frarådet term

term (nb); term (nn); term (en); konsept (nb); konsept (nn)

Definisjon

kunnskapsenhet dannet av en unik kombinasjon av kjennetegn (nb)

Kilde

Sitat fra NS-ISO 1087:2019 Terminologiarbeid og terminologivitenskap — Ordliste

Merknad

Et begrep er en mental forestilling om et fenomen. Begrepet blir kommunisert ved hjelp av en term og forklart ved hjelp av en definisjon. (nb)

Definisjon

Anbefalt term

definisjon (nb); definisjon (nn); definition (en)

Frarådet term

(ingen)

Definisjon

representasjon av et begrep ved et uttrykk som beskriver det og atskiller det fra relaterte begreper (nb)

Kilde

Sitat fra NS-ISO 1087:2019 Terminologiarbeid og terminologivitenskap — Ordliste

Merknad

En definisjon er meningsinnholdet til et begrep. (nb)

Alternativ formulering

Anbefalt term

alternativ formulering (nb); alternativ formulering (nn)

Frarådet term

(ingen)

Definisjon

omskriving av et begreps definisjon, uten at meningen endres (nb)

Kilde

egendefinert

Merknad

En alternativ formulering beskriver begrepet på en annen måte enn definisjonen. Den alternative formuleringen kan være tilpasset en bestemt målgruppe og kan dermed uttrykkes enklere eller med høyere presisjon enn definisjonen, uten at meningsinnholdet endres. (nb)

Krav til innhold i beskrivelse av et begrep

Dette kapittelet beskriver hva som skal dokumenteres for at en begrepsbeskrivelse skal være i samsvar med standarden. Noe av informasjonen er obligatorisk, resten er valgfri. Blant den valgfrie informasjonen kan en velge å inkludere de delene en finner hensiktsmessig. Når den valgfrie informasjonen inkluderes, skal den følge standarden. Overordnet kan man si at standarden gir mulighet til å:

  • dokumentere begrepets anbefalte term og eventuelle tillatte og frarådde termer

  • dokumentere begrepets definisjon og eventuelle alternative formuleringer av samme definisjon

  • beskrive eventuelle relasjoner begrepet måtte ha til andre begreper

  • beskrive et begrep på flere språk

  • knytte begrepet til en gruppering av begreper (begrepssamling, se Krav til innhold i beskrivelse av en begrepssamling)

I normativt vedlegg A til dette dokumentet er kravene også beskrevet i form av en UML-modell.

Det er utarbeidet en ikke-normativ veileder for bruk av denne standarden. Veilederen inneholder mer utfyllende forklaring og eksempler på bruk av standarden. Se under bruksområdet Begrepsanalyse og definisjonsarbeid i Referansekatalogen.

Obligatorisk informasjon

Når et begrep beskrives, skal følgende informasjon alltid tas med:

  • Anbefalt term: En begrepsbeskrivelse skal alltid inneholde minst én anbefalt term, men maksimalt én per språk/målform.

    • Språk/målform som termen er skrevet i, skal alltid oppgis.

  • Definisjon: En begrepsbeskrivelse skal alltid inneholde minst én definisjon, men maksimalt én per språk/målform.

    • Språk/målform som definisjonen er skrevet i, skal alltid oppgis.

  • Identifikator: En begrepsbeskrivelse skal alltid inneholde en unik og varig identifikator til det aktuelle begrepet.

  • Ansvarlig virksomhet: En begrepsbeskrivelse skal alltid inneholde opplysninger om den ansvarlige virksomheten.

Tabell 1. Et ikke-normativt eksempel på en beskrivelse av et begrep, ved å bruke kun obligatorisk informasjon, der “(nb)” markerer at teksten er skrevet på bokmål.

Anbefalt term

heltidssysselsatt (nb)

Definisjon

person som har en avtalt ukentlig arbeidstid på 37 timer og mer, samt personer med annen avtalt arbeidstid som oppgir at dette utgjør heltid. (nb)

Identifikator

https://www.ssb.no/a/metadata/conceptvariable/vardok/1127/nb

Ansvarlig virksomhet

971 526 920 (med organisasjonsnr, i henhold til standarden)

Valgfri informasjon

I tillegg til obligatorisk informasjon som en alltid skal ta med i en begrepsbeskrivelse, kan følgende valgfri informasjon også tas med:

  • Tillatt term: en eller flere tillatte termer.

    • Når en tar med en tillatt term, skal språk/målform termen er skrevet i, oppgis.

  • Frarådet term: en eller flere frarådde termer.

    • Når en tar med en frarådet term, skal språk/målform termen er skrevet i, oppgis.

  • Datastrukturterm: en eller flere termer som brukes i en datastruktur eller lignende (f.eks. navn for en klasse eller attributt i et UML-diagram, tagnavn i en XML-fil osv.)

  • Alternativ formulering: en eller flere alternative formuleringer av definisjonen.

    • Når en tar med en alternativ formulering, skal språk/målform den alternative formuleringen er skrevet i, oppgis.

  • Merknad: en eller flere utdypende forklaringer til definisjon eller alternativ formulering.

    • Når merknad tas med, skal språk/målform teksten er skrevet i, oppgis.

  • Eksempel: et eller flere eksempler som eksemplifiserer begrepet.

    • Når eksempel tas med, skal språk/målform teksten er skrevet i, oppgis.

  • Omfang: lovlige kategorier eller verdiområder for et begrep.

    • Eksempel på kategorier: Standard for sivilstand spesifiserer hva som er lovlige kategorier for begrepet ‘sivilstand’, f.eks. ugift, gift og skilt.

    • Eksempel på verdiområde: For begrepet ‘alder’ kan verdiområdet beskrives som “alle positive tall”.

  • Fagområde: fagområde som begrepet har sitt opphav fra.

    • Når fagområde tas med, skal språk/målform teksten er skrevet i, oppgis.

  • Bruksområde: et eller flere anvendelsesområder der begrepet brukes i.

    • Når bruksområde tas med, skal språk/målform teksten er skrevet i, oppgis.

  • Beskrivelse av kilde til definisjon eller alternativ formulering:

    • Kilde(r) til definisjon eller alternativ formulering kan oppgis når definisjonen eller den alternative formuleringen er hentet fra eller basert på en eller flere kilder.

    • En kan også oppgi om en definisjon eller en alternativ formulering er: ‘sitat fra kilde’, ‘basert på kilde’, eller ‘egendefinert’. Se Kodeliste Forhold til kilde (ForholdTilKilde) for forklaring på lovlige verdier for ‘forhold til kilde’.

  • Målgruppe: Til en ‘tillatt term’, ‘definisjon’ eller ‘alternativ formulering’, kan en oppgi målgruppen teksten er ment for. Valgmulighetene her er ‘allmennheten’ eller ‘fagspesialist’. Se Kodeliste Målgruppe (Målgruppe) for forklaring på lovlige verdier til ‘målgruppe’.

  • Relasjoner til andre begreper: et begrep kan ha en eller flere relasjoner til andre begreper.

    • Assosiative, generiske eller partitive relasjoner:

      • Til en gitt assosiativ relasjon skal det alltid tas med minst én beskrivelse, men maksimalt én per språk/målform.

      • Til en generisk eller partitiv relasjon kan man beskrive inndelingskriteriet, maksimalt én beskrivelse per språk/målform.

    • ‘Se også’-relasjoner: Et gitt begrep kan ha ‘se også’-relasjon til et eller flere andre begreper.

    • ‘Erstatter’-/‘erstattes av’-relasjoner:

      • Erstatter: et eller flere andre begreper som det aktuelle begrepet erstatter.

      • Erstattes av: et eller flere andre begreper som det aktuelle begrepet blir erstattet av.

      • Merknad: ‘erstatter’ / ‘erstattes av’ skal ikke brukes mellom versjoner av samme begrep (dvs. begrepsbeskrivelse som har samme identifikator).

  • Gyldighetsperiode: Til et begrep kan en ta med tidsperioden beskrivelsen av begrepet er gyldig innenfor, som oppgis som ‘dato gyldig fra og med’ og/eller ‘dato gyldig til og med’.

  • Sist oppdatert: En kan oppgi dato når en gitt beskrivelse er sist oppdatert. Dette gjelder: begrepsbeskrivelse i sin helhet, en ‘anbefalt term’, en ‘tillatt term’, en ‘frarådet term’, en ‘datastrukturterm’, en ‘definisjon’, en ‘alternativ formulering’, en assosiativ/generisk/partitiv relasjon til et annet begrep.

  • Kontaktpunkt: En kan oppgi kontaktpunkt i den ansvarlige virksomhet.

Tabell 2. Et ikke-normativt eksempel som illustrerer bruk av flere felter fra standarden, der den obligatoriske informasjonen er uthevet og språkkode oppgitt i parentes (“(nn)” for nynorsk).

Anbefalt term

husdyr (nn)

Definisjon

dyr av ulike slag (pattedyr, fuglar, bier) som blir halde for nytteformål, til dømes for produksjon av produkt som mjølk, kjøt og ull, for al eller for trekkraft (nn)

Identifikator

https://www.ssb.no/a/metadata/conceptvariable/vardok/1243/nn

Ansvarlig virksomhet

971 526 920 (med organisasjonsnr, i henhold til standarden)

Merknad

Kjæledyr blir ikkje rekna som husdyr (nn)

Fagområde

jordbruk, jakt og viltstell (nn)

Omfang

https://www.ssb.no/klass/klassifikasjoner/29

Krav til innhold i beskrivelse av en begrepssamling

Standarden spesifiserer også hva som skal dokumenteres i beskrivelsen av en samling av begreper (i denne standarden kalt ‘begrepssamling’). Det er valgfritt å gruppere begreper i begrepssamling. Når en velger å bruke begrepssamling skal standardens krav følges.

Standarden skiller mellom obligatorisk informasjon som alltid skal tas med i en beskrivelse av en begrepssamling, og valgfri informasjon som kan tas med. Når en valgfri informasjon tas med, skal den følge standarden.

Obligatorisk informasjon:

  • Navn: En begrepssamling skal alltid ha et navn.

  • Identifikator: En begrepssamling skal alltid ha en unik identifikator.

  • Ansvarlig virksomhet: En begrepssamling skal alltid ha en ansvarlig virksomhet.

  • Begrep: En begrepssamling skal ha minst ett begrep i seg.

Valgfri informasjon:

  • Beskrivelse: En begrepssamling kan ha en tekstlig beskrivelse.

  • Kontaktpunkt: En kan oppgi kontaktpunkt i den ansvarlige virksomhet.

Kravene er også beskrevet i form av en UML-modell i vedlegg A som er normativt.

Vedlegg A (normativt) - UML-modell som beskriver krav til innhold i beskrivelse av begreper og begrepssamlinger

UML v2.0

Last ned modell: png | xsd

A.1. Krav til bruk av standardiserte datatyper

Det anbefales å bruke standardiserte formater til å representere enkelttypene som er brukt i UML-modellen, i intern lagring og maskinell tilgjengeliggjøring eksternt:

A.2. Klasse Begrep (Begrep)

Formål: for å knytte sammen attributter og relasjoner til et ‘begrep’

Assosierte klasser:
Inneholder 1..* (maksimalt én per språk/målform) ‘Anbefalt term’ ‘med verdi (by value)’
Inneholder 0..* ‘Tillatt term’ ‘med verdi (by value)’
Inneholder 0..* ‘Frarådet term’ ‘med verdi (by value)’
Inneholder 0..* ‘Datastrukturterm’ ‘med verdi (by value)’
Inneholder 1..* (maksimalt én per språk/målform) ‘Definisjon’ ‘med verdi (by value)’
Inneholder 0..* ‘Alternativ formulering’ ‘med verdi (by value)’
Inneholder 0..* ‘Assosiativ relasjon’ ‘med verdi (by value)’
Inneholder 0..* ‘Generisk relasjon’ ‘med verdi (by value)’
Inneholder 0..* ‘Partitiv relasjon’ ‘med verdi (by value)’
Har “se også”-relasjon til 0..* andre ‘Begrep’ ‘med referanse (by reference)’
Erstatter 0..* ‘Begrep’ ‘med referanse (by reference)’
Erstattes av 0..* ‘Begrep’ ‘med referanse (by reference)’
Inngår i 0..* ‘Begrepssamling’ ‘med referanse (by reference)’

Attributter:

Attributt Krav Type Formål

identifikator (identifikator)

1..*

URI

for å oppgi identifikator(er) til et begrep

ansvarlig virksomhet (ansvarligVirksomhet)

1

Organisasjonsnummer

for å oppgi hvilken virksomhet som har registrert begrepsbeskrivelsen eller registeret den forvaltes i

fagområde (fagområde)

0..1

Tekst med språkkode

for å oppgi hvilket fagområde begrepet tilhører og er definert innenfor

bruksområde (bruksområde)

0..*

Tekst med språkkode

for å oppgi bruksområde(r) til et begrep

gyldighetsperiode (gyldighetsperiode)

0..*

Gyldighetsperiode

for å oppgi gyldighetsperioden(e) til en gitt beskrivelse av et begrep

kontaktpunkt (kontaktpunkt)

0..1

Vcard:Kind

for å oppgi kontaktpunkt i den ansvarlige virksomheten

dato sist oppdatert (sistOppdatert)

0..1

Dato

for å oppgi dato for siste oppdatering av en begrepsbeskrivelse

A.3. Klasse Anbefalt term (AnbefaltTerm)

Formål: for å oppgi en ‘anbefalt term’ til et ‘begrep’

Assosierte klasser:
Er en del av ‘Begrep’ ‘med verdi (by value)’
Er spesialisering av ‘Term

A.4. Klasse Tillatt term (TillattTerm)

Formål: for å oppgi en ‘tillatt term’ til et ‘begrep’

Assosierte klasser:
Er en del av ‘Begrep’ ‘med verdi (by value)’
Er spesialisering av ‘Term

Attributt Krav Type Formål

målgruppe (målgruppe)

0..1

Kodet verdi, se kodelisten Målgruppe

for å oppgi målgruppen som en tillatt term er opprettet/ment for

A.5. Klasse Frarådet term (FrarådetTerm)

Formål: for å oppgi en ‘frarådet term’ til et ‘begrep’

Assosierte klasser:
Er en del av ‘Begrep’ ‘med verdi (by value)’
Er spesialisering av ‘Term

A.6. Klasse Datastrukturterm (Datastrukturterm)

Formål: for å oppgi en ‘datastrukturterm’ til et ‘begrep’

Assosierte klasser:
Er en del av ‘Begrep’ ‘med verdi (by value)’
Er spesialisering av ‘Term

A.7. Abstrakt klasse Term (Term)

Formål: for å knytte sammen attributtene til en ‘term’

Assosierte klasser:
Er generalisering av konkrete klasser ‘Anbefalt term’, ‘Tillatt term’, ‘Frarådet term’, ‘Datastrukturterm

Attributter:

Attributt Krav Type Formål

navn (navn)

1

Tekst med språkkode

for å oppgi termen til et begrep

dato sist oppdatert (sistOppdatert)

0..1

Dato

for å oppgi når en term er oppdatert sist

A.8. Klasse Definisjon (Definisjon)

Formål: for å oppgi ‘definisjon’ til et ‘begrep’

Assosierte klasser:
Er en del av ‘Begrep’ ‘med verdi (by value)’
Er spesialisering av ‘Betydningsbeskrivelse

A.9. Klasse Alternativ formulering (AlternativFormulering)

Formål: for å oppgi en ‘alternativ formulering’ av betydningen til et ‘begrep’

Assosierte klasser:
Er en del av ‘Begrep’ ‘med verdi (by value)’
Er spesialisering av ‘Betydningsbeskrivelse

A.10. Abstrakt klasse Betydningsbeskrivelse (Betydningsbeskrivelse)

Formål: for å knytte sammen attributter og relasjoner til en ‘Betydningsbeskrivelse’

Assosierte klasser:
Er generalisering av konkrete klasser ‘Definisjon’, ’Alternativ formulering

Attributter:

Attributt Krav Type Formål

tekst (tekst)

1

Tekst med språkkode

for å oppgi en definisjon eller en alternativ formulering

kildebeskrivelse

0..1

Kildebeskrivelse

for å beskrive kilde(r) til en definisjon eller en alternativ formulering

merknad (merknad)

0..*

Tekst med språkkode

for å oppgi merknad(er) til en definisjon eller en alternativ formulering

eksempel

0..1

Tekst med språkkode

for å oppgi eksempel/eksempler til et begrep

målgruppe (målgruppe)

0..1

Kodet verdi, se kodelisten Målgruppe

for å oppgi målgruppe som definisjon eller alternativ formulering er laget for

omfang

0..1

URI og/eller tekst

for å oppgi omfang til et gitt begrep

dato sist oppdatert (sistOppdatert)

0..1

Dato

for å oppgi dato for siste oppdatering av definisjonen eller den alternative formuleringen av definisjonen

A.11. Klasse Assosiativ relasjon (AssosiativRelasjon)

Formål: for å knytte sammen attributter og relasjoner til en ‘Assosiativ relasjon’

Assosierte klasser:
Er en del av Begrep’ ‘med verdi (by value)’
Har 1 assosiert ‘Begrep’ ‘med referanse (by reference)’
Er spesialisering av ‘Begrepsrelasjon

Attributter:

Attributt Krav Type Formål

beskrivelse (beskrivelse)

1..*

Tekst med språkkode

for å beskrive den aktuelle assosiative relasjonen (maksimalt én beskrivelse per språk/målform)

A.12. Klasse Generisk relasjon (GeneriskRelasjon)

Formål: for å knytte sammen attributter og relasjoner til en ‘Generisk relasjon’

Assosierte klasser:
Er en del av ‘Begrep’ ‘med verdi (by value)’
Har 0..1 overordnet ‘Begrep’ ‘med referanse (by reference)’
Har 0..1 underordnet ‘Begrep’ ‘med referanse (by reference)’
Er spesialisering av ‘Begrepsrelasjon

Attributter:

Attributt Krav Type Formål

inndelingskriterium (inndelingskriterium)

0..*

Tekst med språkkode

for å beskrive inndelingskriteriet for den aktuelle generiske relasjonen (maksimalt én beskrivelse per språk/målform)

A.13. Klasse Partitiv relasjon (PartitivRelasjon)

Formål: for å knytte sammen attributter og relasjoner til en ‘Partitiv relasjon’

Assosierte klasser:
Er en del av ‘Begrep’ ‘med verdi (by value)’
Har 0..1 overordnet ‘Begrep’ ‘med referanse (by reference)’
Har 0..1 underordnet ‘Begrep’ ‘med referanse (by reference)’
Er spesialisering av ‘Begrepsrelasjon

Attributter:

Attributt Krav Type Formål

inndelingskriterium (inndelingskriterium)

0..*

Tekst med språkkode

for å beskrive inndelingskriteriet for den aktuelle partitive relasjonen (maksimalt én beskrivelse per språk/målform)

A.14. Abstrakt klasse Begrepsrelasjon (Begrepsrelasjon)

Formål: for å knytte sammen attributter og relasjoner til en ‘Begrepsrelasjon’

Assosierte klasser:
Er generalisering av konkrete klasser Assosiativ relasjon, Generisk relasjon, Partitiv relasjon

Attributter:

Attributt Krav Type Formål

dato sist oppdatert (sistOppdatert)

0..1

Dato

for å oppgi dato for siste oppdatering av en begrepsrelasjon

A.15. Klasse Begrepssamling (Begrepssamling)

Formål: for å knytte sammen attributter og relasjoner til en ‘Begrepssamling’

Assosierte klasser:
Har 1..* Begrep ‘med referanse (by reference)’

Attributter:

Attributt Krav Type Formål

navn (navn)

1

Tekst

for å navngi en gitt begrepssamling

identifikator (identifikator)

1

URI

for å oppgi identifikator til en gitt begrepssamling

ansvarlig virksomhet (ansvarligVirksomhet)

1

Organisasjonsnummer

for å oppgi hvilken virksomhet som har ansvar for en gitt begrepssamling

beskrivelse (beskrivelse)

0..1

Tekst

for å oppgi informasjon om en gitt begrepssamling

kontaktpunkt (kontaktpunkt)

0..1

Vcard:Kind

for å oppgi kontaktpunkt i den ansvarlige virksomheten

A.16. Datatype Gyldighetsperiode (Gyldighetsperiode)

Formål: for å knytte sammen attributter til en ‘gyldighetsperiode’

Attributter:

Attributt Krav Type Formål

dato gyldig fra og med (gyldigFraOgMed)

0..1

Dato

for å oppgi datoen fra og med hvilken en gyldighetsperiode starter

dato gyldig til og med (gyldigTilOgMed)

0..1

Dato

for å oppgi datoen til og med hvilken en gyldighetsperiode varer

A.17. Datatype Kildebeskrivelse (Kildebeskrivelse)

Formål: for å knytte sammen attributter til en ‘kildebeskrivelse’

Attributter:

Attributt Krav Type Formål

kilde (kilde)

0..*

URI og/eller tekst

for å oppgi kilde(r) til en definisjon eller en alternativ formulering

forhold til kilde (forholdTilKilde)

0..1

Kodet verdi, se kodelisten Forhold til kilde

for å oppgi sammenheng mellom kilden(e) og definisjonsteksten eller den alternative formuleringen

A.18. Datatype Tekst med språkkode (TekstMedSpråkkode)

Formål: for å knytte sammen attributter tekst og språkkode

Attributter:

Attributt Krav Type Formål

tekst (tekst)

1

Tekst

for å oppgi en tekst

språk/målform (språkMålform)

1

Kodet verdi, se Kodelisten Språkkode

for å oppgi språk/målform den aktuelle teksten er skrevet i

A.19. Datatype URI og/eller tekst (URITekst)

Formål: for å knytte sammen attributter URI og Tekst, som brukes av attributt “omfang” i klasse Betydningsbeskrivelse og attributt "kilde" i datatype Kildebeskrivelse

Attributter:

Attributt Krav Type Formål

URI (URI)

0..1

URI

for å oppgi URI til spesifikasjon/definisjon av et omfang, hhv. en gitt kilde

tekst (tekst)

0..1

Tekst

for å oppgi informasjon om et gitt omfang, hhv. en gitt kilde.

A.20. Kodeliste Forhold til kilde (ForholdTilKilde)

Formål: for å liste opp lovlige verdier til attributt “Forhold til kilde” i datatype “Kildebeskrivelse”

Kodelisten inneholder følgende lovlige verdier:

  • sitat fra kilde (sitatFraKilde): brukes når ‘definisjon’ eller ‘alternativ formulering’ er ordrett sitat fra en gitt kilde

  • basert på kilde (basertPåKilde): brukes når ‘definisjon’ eller ‘alternativ formulering’ ikke er ordrett sitat fra, men basert på, en eller flere gitte kilder

  • egendefinert (egendefinert): brukes når ‘definisjon’ eller ‘alternativ formulering’ ikke er hentet fra eller basert på noen kilde, men er egendefinert eksempelvis etablert gjennom et prosjekt.

A.21. Kodeliste Målgruppe (Målgruppe)

Kodelisten inneholder følgende lovlige verdier:

  • allmennheten (allmennheten): brukes når det ikke forutsettes noe forkunnskap i det aktuelle fagområdet for begrepet

  • fagspesialist (fagspesialist): brukes når det forutsettes et visst kunnskapsnivå i det aktuelle fagområdet for begrepet

A.22. Kodeliste Språkkode (Språkkode)

Formål: for å liste opp lovlige verdier til attributt “språk/målform” i datatype “Tekst med språkkode”

Se “Bruk av språkkodar på offentlege nettsider” i Referansekatalogen, https://www.digdir.no/digitale-felleslosninger/bruk-av-sprakkodar-pa-offentlege-nettsider/1673

Eksempler (listen under er ikke uttømmende):

  • bokmål: nb (ISO 639-1)

  • nynorsk: nn (ISO 639-1)

  • norsk - brukes kun når målformen er ukjent (eller blandet): no (ISO 639-1)

  • engelsk: en (ISO 639-1)

  • osv.

Vedlegg B (ikke-normativt) - Endringer fra versjon 1.0 til versjon 2.0.x

Vedlegg B.1 (ikke-normativt) - Endringer fra versjon 1.0 til versjon 2.0

De viktigste endringene fra versjon 1 til versjon 2.0 av standarden er som følger:

  • Denne versjonen presiserer ved tittel at dette er en forvaltningsstandard.

  • Denne versjonen av standarden prioriterer å støtte deling av begrepsbeskrivelser mellom virksomheter i norsk offentlig forvaltning. Virksomhetsinterne behov blir derfor ikke prioritert i denne versjonen.

  • Denne versjonen skiller kun mellom obligatoriske og valgfrie felter, mens forrige versjon er inndelt i “obligatorisk del”, “utvidelse (anbefalt)”, “ytterligere utvidelser” samt “anbefalinger om forvaltningsdokumentasjon”.

  • Denne versjonen dokumenterer innholdskravene i form av en UML-modell med multiplisitet, noe som var savnet i forrige versjon.

  • Denne versjonen inneholder færre obligatoriske krav til en begrepsbeskrivelse:

    • ‘anbefalt term’

    • ‘definisjon’

    • I tillegg to administrative beskrivelser: ‘identifikator’ og ‘ansvarlig virksomhet’

    • Forrige versjon hadde i tillegg til forannevnte, også følgende i “obligatorisk del” (selv om flere av disse kravene er utformet som “dersom … ”):

      • ‘kilde’

      • ‘fagområde’

      • ‘gyldig fra’

      • ‘gyldig til’

      • ‘referanse til versjoner’

      • ‘klassifikasjon’

    • Begge versjoner krever dokumentasjon av språk/målform.

  • Denne versjonen stiller ikke eksplisitt innholdskrav til ‘referanse til versjoner’ som var i forrige versjon. Vi mener imidlertid at administrative beskrivelser som ‘gyldighetsperiode’ og ‘dato sist oppdatert’ vil danne et godt nok grunnlag for å ha denne type funksjonalitet i et IT-verktøy.

  • Denne versjonen legger til rette for mer eksplisitt beskrivelse av relasjoner mellom begreper (i form av ‘assosiativ’, ‘generisk’, ‘partitiv’, ‘se også’, ‘erstatter’ og ‘erstattes av’-relasjoner), istedenfor ‘relaterte begreper’ i “utvidelse(anbefalt)” i forrige versjon.

  • Denne versjonen har med flere valgfrie felter eksplisitt, hovedsakelig:

    • ‘tillatt term’ og ‘frarådet term’, som var implisitt tatt med i “ytterligere utvidelser” i forrige versjon.

    • ‘alternativ formulering’ (bl.a. med hensyn til “klarspråk”), ‘målgruppe’, ‘bruksområde’, ‘eksempel’, ‘datastrukturterm’.

  • Noen navn er endret, f.eks. omfang i denne versjonen istedenfor klassifikasjon i forrige, gyldig fra og med hhv. gyldig til og med i denne versjonen istedenfor gyldig fra hhv. gyldig til i forrige.

  • Denne versjonen spesifiserer også krav til begrepssamling som er valgfri.

Vedlegg B.2 (ikke-normativt) - Endringer fra 2.0 til 2.0.x

Det er kun redaksjonelle endringer fra versjon 2.0 til 2.0.x, som ikke beskrives her i vedlegget. Med redaksjonelle endringer menes endringer i formatering/strukturering eller justeringer i tekst/tegninger/tabeller/eksempler som ikke endrer kravene i standarden. Ta kontakt med Digitaliseringsdirektoratet for mer informasjon om de redaksjonelle endringene.