Forvaltningsstandard for begrepsbeskrivelser - Versjon 2.0.2

Referansekatalogen er en oversikt over obligatoriske og anbefalte IT-standarder i forvaltningen. Obligatoriske standarder skal følges av alle virksomheter. Anbefalte standarder skal følges hvis virksomhetene ikke har en god grunn til å la være å følge dem.

Referansekatalogen skal sikre at innbyggere og næringsliv får tilgang til offentlig informasjon og tjenester på en standardisert måte (uavhengig av brukerutstyr). Den skal også sikre god samhandling mellom offentlige virksomheter, hindre bindinger til bestemte leverandører og sikre god konkurranse i IT-markedet. Katalogen forvaltes av Digitaliseringsdirektoratet.

IT-ministeren satte i 2006 ned et bredt sammensatt Standardiseringsråd, som fra 2019 endret sitt navn til Arkitektur- og standardiseringsråd, med medlemmer fra kommunal og statlig sektor. Digitaliseringsdirektoratet får råd fra dette rådet om hvilke standarder som bør være anbefalte eller obligatoriske. Forslag til obligatoriske standarder blir først utredet av Digitaliseringsdirektoratet og deretter oversendt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet etter høring. Revidert Forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning med nye obligatoriske standarder legges så fram for Kongen i statsråd som vedtar forskriftsendringer. Digitaliseringsdirektoratet beslutter hva som skal være anbefalte standarder i Referansekatalogen, etter utredning og høring i henhold til Arkitektur- og standardiseringsrådets arbeidsmetodikk.

Denne standarden er utarbeidet av en arbeidsgruppe ledet av Difi (nå Digitaliseringsdirektoratet), i henhold til Standardiseringsrådets arbeidsmetodikk.

Standarden inngår i bruksområdet “Begrepsanalyse og definisjonsarbeid” i Referansekatalogen. Denne versjonen skal erstatte den første versjonen fra mai 2012.

Se vedlegg B for de viktigste endringene fra versjon 1 til denne versjonen (versjon 2) av standarden.

Det er et uttrykt ønske, både fra regjeringshold og fra offentlig sektor, at ulike deler av forvaltningen skal kunne gjenbruke hverandres informasjon (ofte data) i mye større grad enn i dag. Dette vil bl.a. spare både offentlig sektor og dens brukere for dobbeltarbeid knyttet til innsamling/avgiving av informasjon og vil hjelpe til å oppfylle “kun én gang”-prinsippet, dvs. samme informasjon (f.eks. sivilstand) skal bare samles inn ett sted i forvaltningen og så gjenbrukes av alle andre som har behov for og rettslig grunnlag til å bruke denne informasjonen.

For å identifisere hvilken informasjon som er aktuell til deling og gjenbruk er det imidlertid nødvendig å vite hva de ulike etatene legger i begrepene som er knyttet til data. For f.eks. å vite om en kan gjenbruke Skatteetatens data for lønn, må en vite om Skatteetaten definerer lønn på samme måte som ens egen etat. Dette betyr at offentlig sektor må definere og tilgjengeliggjøre sine begreper. Denne standarden skal sikre at begrepene forvaltet av offentlig forvaltning, beskrives på en felles, strukturert måte.

Standarden spesifiserer kun krav til innholdet i en begrepsbeskrivelse, ikke hvordan begrepsarbeidet generelt gjennomføres eller hvordan innholdet skal tilgjengeliggjøres elektronisk. Se ellers bruksområde “Begrepsanalyse og definisjonsarbeid” i Referansekatalogen for andre aktuelle standarder og veiledere.

Denne versjonen av standarden fokuserer på informasjon som er nødvendig for å støtte deling av begrepsbeskrivelser. Virksomhetsinterne behov blir derfor ikke prioritert i foreliggende versjon.

Følgende referanser er normative og danner grunnlag for denne standarden:

Dette kapitlet inneholder definisjoner av de mest sentrale begrepene i standarden. Bortsett fra begrepet ‘alternativ formulering’ som det ikke finnes noen eksisterende internasjonale definisjoner av, er definisjonene av de andre begrepene hentet fra ISO-standarder via termbasen SNORRE hos Standard Norge, eller Terminologiens terminologi hos Språkrådet.

Definisjonene og termene i dette kapitlet er normative.

Språk/målform er angitt i parentes. F.eks. betyr “term (nb)” at teksten “term” er på norsk bokmål. Følgende språkkoder er brukt:

Dette kapittelet beskriver hva som skal dokumenteres for at en begrepsbeskrivelse skal være i samsvar med standarden. Noe av informasjonen er obligatorisk, resten er valgfri. Blant den valgfrie informasjonen kan en velge å inkludere de delene en finner hensiktsmessig. Når den valgfrie informasjonen inkluderes, skal den følge standarden. Overordnet kan man si at standarden gir mulighet til å:

I normativt vedlegg A til dette dokumentet er kravene også beskrevet i form av en UML-modell.

Det er utarbeidet en ikke-normativ veileder for bruk av denne standarden. Veilederen inneholder mer utfyllende forklaring og eksempler på bruk av standarden. Se under bruksområdet Begrepsanalyse og definisjonsarbeid i Referansekatalogen.

Standarden spesifiserer også hva som skal dokumenteres i beskrivelsen av en samling av begreper (i denne standarden kalt ‘begrepssamling’). Det er valgfritt å gruppere begreper i begrepssamling. Når en velger å bruke begrepssamling skal standardens krav følges.

Standarden skiller mellom obligatorisk informasjon som alltid skal tas med i en beskrivelse av en begrepssamling, og valgfri informasjon som kan tas med. Når en valgfri informasjon tas med, skal den følge standarden.

Obligatorisk informasjon:

Valgfri informasjon:

Kravene er også beskrevet i form av en UML-modell i vedlegg A som er normativt.

Last ned modell: png | xsd