Norsk lisens for offentlige data (NLOD) 2.0

Den første setningen gir en kort introduksjon til lisensen og peker på sentrale rettigheter og plikter. Lisensen er primært ment å brukes når offentlige virksomheter skal tilgjengeliggjøre data og annet relevant innhold for viderebruk av næringsliv og sivilsamfunn.

Den andre setningen viser hvordan lisensen inngås. For å kunne bruke informasjon som er rettighetsbeskyttet er det nødvendig å ha en lisens (en tillatelse). En slik lisens får du ved å inngå lisensavtalen, noe du gjør i det du bruker informasjon og blir en lisenstaker.

Det tredje avsnittet gjør det klart at lisensen ikke skal frata lisenstaker rettigheter og friheter han eller hun har gjennom annet lovverk. Lisensen handler om å gi lisenstaker rettigheter han eller hun ellers ikke ville ha hatt, ikke om å frata lisenstaker rettigheter.

Vilkårene som settes i lisensen tar utgangspunkt i at informasjonen som tilgjengeliggjøres er beskyttet av åndsverkloven eller annen lovgivning. Dersom dette ikke er tilfelle, for eksempel fordi informasjonen er unntatt opphavsrettslig beskyttelse etter åndsverkloven § 9, vil enhver stå fritt til å bruke informasjonen uten å oppfylle de vilkår som er beskrevet i denne lisensen.

I punkt 1 gis det forskjellige definisjoner som brukes videre i lisensen. Definerte begrep er skrevet i fet skrift. Avtalen bruker begrepet informasjon som en samlebetegnelse på alt som blir lisensiert under lisensen. Dette kan være forskjellige former for frembringelser som opphavsrettsbeskyttede verk (for eksempel artikler, romaner, kreative fotografier, illustrasjoner osv.) og også beskyttede databaser, tabeller, lydopptak, film, alminnelige fotografier, opptak av fremføringen til utøvende kunstnere osv. Ordlyden er vid nok til å omfatte dataprogrammer, men det er anbefalt å bruke egne spesialtilpassede frie lisenser for dataprogrammer.

Det at lisensgiver har «hjemmel» betyr enten at lisensgiver er rettighetshaver, eller at lisensgiver har fått tillatelse fra rettighetshaver.

Fordi lisensen primært vil brukes til offentlige data er det ordet «data» som er benyttet i tittelen på lisensen. «Offentlige data» må derfor forstås som én type «informasjon». Lisensen kan imidlertid også brukes til å lisensiere andre typer informasjon. Av den grunn er uttrykket «offentlige data» bare brukt i tittelen, og ordet «informasjon» benyttet i selve lisensen.

Ordet «database» kan i dagligtalen også brukes om noen typer kataloger som er vernet som åndsverk etter åndsverkloven § 2. Disse § 2-databasene er omfattet av definisjonen av informasjon. For disse § 2-databasene vil Creative Commons-lisensene være kompatible etter punkt 9 i denne lisensen.

I punkt 2 får lisenstaker en svært omfattende og liberal rett til å bruke informasjonen. Lisenstaker kan dele informasjonen med andre, endre informasjonen og bruke informasjonen slik han eller hun vil. Det eneste unntaket er dersom lisensgiver ikke har lov til å lisensiere informasjonen med denne lisensen, og at det altså har skjedd en feil. Dette står det mer om i punkt 3.

I siste setning er det presisert at lisenstaker ikke kan sublisensiere eller overføre denne lisensen. Det betyr at denne lisensen ikke gir lisenstaker tillatelse til å gi andre tillatelse til å bruke informasjonen. Lisenstaker har således heller ikke tillatelse til å endre vilkårene for bruk av informasjonen. Selv om lisenstaker etter denne lisensen har rett til å gi informasjonen videre, må den som eventuelt mottar slik informasjon få tillatelse fra den opprinnelige lisensgiveren for å kunne bruke informasjonen. Det betyr i praksis at vilkårene i denne lisensen gjelder uansett hvem du får informasjonen fra.

Denne lisensen skal brukes til informasjon som kan viderebrukes. Den skal ikke og kan ikke brukes til informasjon som er unntatt offentlighet på noe vis. Dersom slik informasjon har blitt tilgjengeliggjort under denne lisensen har det blitt gjort en feil. For slike typer informasjon gjelder ikke lisensen. Det er således ikke tillatt å viderebruke denne typen informasjon i kraft av lisensen.

Lisenstaker må kunne gå ut ifra at lisensgiver har gjort en forhåndsvurdering av hva som kan tilgjengeliggjøres og ikke. Lisenstaker må likevel kunne bli holdt ansvarlig for å spre informasjon videre dersom vedkommende burde ha forstått at informasjonen har blitt tilgjengeliggjort ved en feil.

Det at lisensgiver har publisert «informasjon omfattet av tredjeparts rettigheter som lisensgiver ikke kan lisensiere til lisenstaker» betyr at lisensgiver ikke selv er rettighetshaver til informasjonen, men at de likevel ikke har fått hjemmel av rettighetshaver.

Hvis lisenstaker ikke oppfyller sine forpliktelser etter lisensavtalen faller tillatelsen til å bruke informasjonen bort. Lisenstaker må da slutte å dele og bruke informasjonen. De som har fått informasjon fra den som bryter lisensen kan derimot fortsette å bruke informasjonen, så lenge deres bruk er i samsvar med lisensavtalen.

Kommentar: Dette kravet innebærer at lisenstaker skal oppgi hvem som er kilden deres, og at dette skal gjøres på den måten det er presisert i lisensen, hvis ikke lisensgiver har oppgitt noe annet.

At det er «praktisk mulig» å lenke til denne lisensen og til kilden til informasjonen betyr at lisenstaker for eksempel ikke trenger å lenke når informasjonen ikke tilgjengeliggjøres elektronisk.

Lisensen krever altså navngivelse, og forklarer hvordan dette skal gjennomføres, men det er ikke presisert hvor denne navngivelsen skal foregå. Dette betyr at det ikke er et krav at navngivelse foregår på samme side som informasjonen presenteres på, det er nok at kildehenvisningen blir plassert på en «Om»-side eller lignende. Det er heller ikke et krav at hvert enkelt dataelement skal navngis. Et slikt krav ville for eksempel ha gjort det vanskelig å tilfredsstille kravet om navngivelse der data fra en rekke forskjellige kilder presenteres i et kart. I stedet kan kilden oppgis nedenfor kartet, på en «Om»-side, eller lignende. Kildehenvisningen må likevel ikke være bortgjemt, eller vanskelig å finne.

Hvis lisenstaker har endret informasjonen skal det merkes, for eksempel på denne måten: «Inneholder data under norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeliggjort av [lisensgiver]. Nils Klim har endret informasjonen ved å kryssklippe den med brukergenerert innhold.»

Dette kravet handler om at lisenstaker skal bruke informasjonen på en forsvarlig måte. Informasjonen kan for eksempel ikke endres, og deretter presenteres som om den ikke var endret. At informasjonen ikke skal fremstilles uriktig betyr at man må sette seg inn i hvordan informasjonen skal tolkes og forstås riktig. Dersom en misforstår dataene og bruker dataene feil er man nødt til å rette opp det som er feil så snart man blir gjort kjent med eller burde ha forstått at informasjonen er fremstilt på en uriktig måte.

Kravet må også ses i sammenheng med eksisterende lovverk om blant annet villedende markedsføring og bedrageri.

Dette punktet handler om at lisensgiver ikke tar økonomisk ansvar for informasjonen. Dette betyr blant annet at lisensgiver ikke påtar seg ansvar for at informasjonen er korrekt eller fullstendig.

Lisensgiver tar heller ikke ansvar for hva informasjonen brukes til, eller hvilke konsekvenser eventuell bruk har.

Fordi lisensavtalen ikke handler om tilgang til informasjonen tar lisensgiver heller ikke ansvar for at informasjonen er tilgjengelig. Bestemmelsen er vid og dekker også andre situasjoner.

Av punkt 8 følger det at lisensgiver kan gi supplerende uttalelser om forventet eller tilsiktet datakvalitet og tilgjengelighet. Slike uttalelser er veiledende og forplikter ikke lisensgiver. De kan ha en form som for eksempel: «Informasjonen oppdateres normalt minst en gang i måneden. Vi har planlagt at informasjonen skal være tilgjengelig frem til 27. mai 2664. Vi har normalt en oppetid på 99 % målt i minutter per kalendermåned.»

Hvis lisenstaker ønsker at lisensgiver skal forplikte seg ved å stille garantier for eksempel for datakvalitet og tilgjengelighet må dette gjøres i en egen avtale mellom lisensgiver og lisenstaker.

Hensikten med dette punktet er å presisere at informasjon som er lisensiert under NLOD kan brukes sammen med informasjon som er lisensiert under en av de opplistede lisensene. Dersom man for eksempel har ett datasett som er tilgjengeliggjort under NLOD og ett datasett som er tilgjengeliggjort under OGL eller CC-BY 4.0, kan man kombinere disse og republisere under en av disse lisensene.

Et annet eksempel er om du benytter bilder underlagt NLOD sammen med egne bilder og bilder under Creative Commons Attribution License (CC-BY) i en kollasj. Du kan da lisensiere hele denne kollasjen under CC-BY. En må passe på å oppgi både navnet til lisensgiveren for bildene som opprinnelig er lisensiert under NLOD, sitt eget navn og navnet til lisensgiverne til bildene under CC-BY og oppfylle de andre vilkårene som fremgår av bestemmelsene.

Bestemmelsen skiller mellom rettigheter knyttet til databaser og andre rettigheter. Underlegger du en database en Creative Commons 3.0 - lisens kan du tape databasevernet da det følger av Creative Commons (CC-BY 3.0 NO): «Dersom lisensgiver innehar databaserettigheter eller lignende i henhold til åndsverklovens § 43 og EUs databasedirektiv, fraskriver lisensgiver seg disse rettigheter.» Derfor er ikke lisensen «kompatibel» med Creative Commons for databaser som sådan. Lisensavtalen hindrer derimot ikke at lisenstaker tar ut enkelte elementer / noe innhold fra databasen. For disse vil bestemmelsen om lisenskompatibilitet med Creative Commons kunne anvendes.

En oppdatert liste over alle lisenser ansvarlig departement (for tiden Kommunal- og moderniseringsdepartementet) anser å være kompatible vil bli publisert på nettstedet data.norge.no.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet (eller et departement som overtar dette ansvaret) kan gi ut nye versjoner av lisensen for eksempel på grunn av nye erfaring, ønske om å dekke nye behov eller at en ser at det er kommet nye eller er andre lisenser en ønsker at lisensavtalen skal være kompatibel med.

Lisenstaker får en rett, men ikke en plikt, til å bruke informasjonen under nye lisenser som blir utgitt, med mindre lisensgiver har tatt forbehold om at informasjonen kun er tilgjengelig under versjon 2.0 av lisensen.

Har lisensgiver oppgitt at kun en bestemt versjon av lisensen kan benyttes, skal det oppgis. Dette kan for eksempel gjøres ved å skrive: «Inneholder data under Norsk lisens for offentlige data (NLOD) tilgjengeliggjort av [navnet på lisensgiver], lisensiert kun under versjon 2.0 av lisensen.»

For å sikre at informasjonen ikke blir «strandet» under gamle vilkår og blir «hittedata», bør slike forbehold kun brukes når det er helt nødvendig.

Lisensavtalen er i utgangspunktet underlagt norsk rett og rettssaker skal holdes ved lisensgivers vanlige domstol. For staten er det Oslo tingrett.

Informasjonen som lisensieres kan bli brukt i hele verden og av lisenstakere fra alle deler av verden. For å styrke mulighetene for håndheving tillater lisensen også at lisensgiver kan forfølge brudd på lisensen ved domstoler i andre land og også under deres lover om opphavsrett, etc.