Den offisielle rødlista for naturtyper, er en vurdering av risikoen for at naturtyper kan forsvinne. Rødlista, som omfatter alle norske områder på den nordlige halvkule, er utarbeidet av en ekspertgruppe under ledelse av Artsdatabanken. I alt er 80 naturtyper rødlistet, 40 i en kategori som tilsier at de er truet.

Naturtypebasen er et verktøy som dokumenterer det nye typesystemet Naturtyper i Norge (NiN). Her får man oversikt og informasjon om systemet og hvilke naturtyper som finnes i Norge. Naturtypebasen inneholder en fullstendig og gjennomarbeidet versjon 1.0 av naturtypesystemet.

I denne søketjenesten kan du hente informasjon om gyldige vitenskapelige navn etter gjeldende internasjonale standarder (International Code of Botanical Nomenclature, International Code of Zoological Nomenclature), synonymer og anbefalte norske navn på bokmål og nynorsk. Du kan også se hvor i det hierarkiske slektskapstreet arten eller gruppen hører hjemme.Søketjenesten gir i dag ikke en komplett oversikt over alle vitenskapelige og norske navn på arter og organismegrupper. Av hovedgrupper som delvis mangler er for eksempel protozoer, flere sopp-ordener, midd, nesledyr, bakterier og virus. Det systematiske hierarkiet ned til ordensnivå er i utgangspunktet hentet fra Catalogue of Life. Det er et mål at tjenesten på sikt skal inneholde navn på alle kjente arter i Norge og arter i nærliggende geografiske områder som over tid kan forventes å finnes i Norge. Databasen inneholder også navn på mange arter som ikke finnes i Norge. Per i dag er det ikke synlig i innsynsløsningen hvilke navn som kun gjelder arter som finnes i Norge, men slik informasjon kan hentes ut ved å eksportere datalister eller søke på artsportalen. Det jobbes kontinuerlig for å importere et større tilfang av synonyme navn (vitenskapelige og norske). Databasen inneholder et stort referansemateriale til litteratur for navn og navneendringer som ikke vises i dag, men som vil bli gjort tilgjengelig i en senere versjon av databasen.Navnebasen driftes av Artsdatabanken i samarbeid med GBIF-Norge. Navnene er samlet inn, kvalitetssikret og tilrettelagt av en rekke navnekomiteer fra vitenskapelige institusjoner i Norge. Som en overbygning for komiteene er det etablert et navneråd for å sikre en enhetlig gjennomføring av det faglige arbeidet. Navnekomiteene har også en god rådgivende støtte i Språkrådet i arbeidet med norske navn.

Norvegiana er et verktøy for å gjøre kulturarvsinformasjon lettere tilgjengelig som åpne data.  Norvegiana er et åpent basseng med kulturdata fra arkiv, museer og andre kulturinstitusjoner; fra i alt ca 300 organisasjoner. Norvegiana inneholder 7,4 mill poster totalt (per august 2016), og av dette er 1,9 mill bilder, 16.000 lydklipp og 1.400 videoer. Norvegiana aggregerer data fra ulike databaser og informasjonskilder, og harmoniserer dette i en felles metadata-modell - ABM Semantic Elements.Data fra Norvegiana er tilgjengelig via et åpent søke-API, og en enkel nettside – www.norvegiana.no.APIet leverer data om enkeltobjekter i xml, json eller kml-format. Ca 3,1 mill objekter er stedfestet med koordinater. APIet er åpent, og det kreves ingen nøkkel.Følgende datakilder er tilgjengelige i Norvegiana (oversikt per august 2016):- DigitaltMuseum - historiske fotografier, gjenstander, kunst (1,8 mill objekter)- Digitalt fortalt - digitale fortellinger (4.700 fortellinger)- Kulturhistorisk leksikon Sogn og Fjordane (1.900 artikler)- MUSIT arkeologi - univeristetsmuseenes arkeologidata (990.000 objekter)- Kystreise - kystens maritime kulturhistorie (2.045 objekter)- Foto SF - Fylkesfoto Sogn og Fjordane (66.000 foto)- Foto MR - Fylkesfotoarkivet Møre og Romsdal (158.000 foto)- Stadnamn SF - stedsnavn Sogn og Fjordane (185.000 stedsnavn)- Stadnamn MR - stedsnavn Møre og Romsdal (samme database som Stadnamn Sogn og Fjordane; 130.000 stedsnavn)- Kildenett - Historisk kilde- og kunnskapsbase for Trøndelag (1.500 artikler)- Musikkarkiv, tradisjons-musikk Sogn og Fjordane (14.000 innførsler)- Arkivportalen - arkivkataloger fra statlige, kommunale og private arkiver (3,4 mill dokumenter)Norvegiana og de enkelte datasettene er beskrevet i notatet “Norvegiana – datamodell, mapping, innhold og databaser”.Lisensen (dvs. rettigheter til gjenbruk) ligger på postnivå, og vil således variere innenfor det enkelte datasettet.