Fornyingsdepartementet arbeider med et forslag til retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data. Til å hjelpe oss i dette arbeidet har vi invitert en rekke sentrale statlige etater, samt KS, til å delta i en referansegruppe. I forkant av det andre møtet i referansegruppa onsdag 2. mai har sekretariatet utarbeidet et utkast til retningslinjene, som vi tenkte vi kunne publisere her så også folk utenfor referansegruppa kan se hva vi holder på med.

Det vi har tenkt om retningslinjene til nå er at det skal være et enkelt og ganske kort dokument som fastsetter visse prinsipper for hva det er viktig å tenke på når man har bestemt seg for å tilgjengeliggjøre offentlige data i maskinlesbare formater for viderebruk. Dette gjelder blant annet bruk av standardformater, vilkår for bruk, hvordan data bør dokumenteres, hvordan data i hovedsak bør tilbys gratis for viderebruk, osv.

Et viktig premiss for arbeidet er at dette handler om retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av data, ikke retningslinjer for tilgjengeliggjøring av data. Retningslinjene skal kun beskrive hvordan man gjør det. Dokumentet kan derfor ses på som en slags presisering av fellesføringene for statlige etater for 2011 og 2012, som krever at etatene tilgjengeliggjør ”egnede rådata” for viderebruk. Retningslinjene skal likevel ikke være en veileder eller håndbok, og inneholder derfor ikke svar på detaljerte tekniske og juridiske spørsmål.

En av de viktigste målsettingene for retningslinjene vil være å etablere et klart og tydelig skille mellom det å tilgjengeliggjøre data i maskinlesbare formater for viderebruk, og det å publisere informasjon på en måte som kun gjør det mulig å bla i data på en nettside. Det å tilgjengeliggjøre data for viderebruk handler om at data skal gjøres tilgjengelig på en måte som skal gjøre det mulig å kombinere data med andre data og sette dataene sammen på en annen måte enn slik de var i utgangspunktet.

Her er utkastet til retningslinjer referansegruppa skal behandle på deres neste møte onsdag 2. mai:

Retningslinjer ved tilgjengeliggjøring av offentlige data

Innledning

Tilgjengeliggjøring og viderebruk av offentlige data handler om å la næringsliv, forskere og sivilsamfunn få tilgang til og gjøre nytte av informasjon forvaltningen har samlet inn og tatt vare på. Tilgjengeliggjøring av offentlige data bidrar til å gjøre forvaltningen mer åpen, og styrker demokratiet. Viderebruk av offentlige data har også et stort samfunnsmessig verdiskapingspotensial. Jo lettere det er å få tak i informasjon, jo mer kan hver enkelt av oss spare.

Gjennom fellesføringer for tildelingsbrev for statlige etater er det i 2011 og 2012 satt frem krav om at dataeiere gjør egnede og eksisterende rådata tilgjengelig i maskinlesbare formater.

God tilgang til informasjon av høy kvalitet kan bidra til å redusere antall feil som gjøres, og styrke vår evne til å gjøre gode og hensiktsmessige vurderinger. Med offentlige data som ”råvare” kan informasjonen foredles og bygges inn i ulike typer tjenester og digitale produkter. Gjennom dette åpner viderebruk av offentlige data opp for helt ny næringsvirksomhet. I 2020 kommer næringslivet til å tjene penger på å videreformidle offentlig informasjon på måter vi ikke er kjent med i dag. Ved å komme tidlig i gang med tilgjengeliggjøringsarbeidet kan man være med å legge premissene for hvordan dette skal skje i fremtiden, og samtidig unngå å bli hengende etter.

Når vi snakker om «offentlige data», snakker vi egentlig om alle typer informasjon som er offentlig og derfor kan tilgjengeliggjøres for viderebruk. Arbeidet med tilgjengeliggjøring av ”offentlige data” omfatter alt fra etablerte databaser med informasjon og talltabeller til innhold som fotografier, videoklipp og dokumentsamlinger. Alle forvaltningsorganer har derfor offentlige data. Dette står det mer om i «Del og skap verdier», Difis veileder om tilgjengeliggjøring av offentlige data.

Det offentlige har også mye informasjon som ikke er offentlig, og derfor ikke skal tilgjengeliggjøres. Dette gjelder særlig personopplysninger og taushetsbelagt informasjon. Punkt 3 i Norsk lisens for offentlige data (NLOD) er en uttømmende liste av hva slags informasjon dette gjelder.

I offentleglova får innbyggerne en vid innsynsrett i forvaltningens dokumenter. Arbeidet med viderebruk av offentlige data bygger på denne innsynsretten, men handler mer om å legge til rette for viderebruk gjennom å stimulere offentlige virksomheter til aktivt å tilgjengeliggjøre informasjon. En god viderebrukspraksis er åpen og imøtekommende, ikke tvungen og påtatt.

Samtidig er det viktig å anerkjenne den rollen tilgjengeliggjøring av data kan spille i utførelsen av virksomhetenes samfunnsoppdrag. Ved å tilgjengeliggjøre data for viderebruk inviterer forvaltningen næringsliv, forskningsmiljøer og sivilsamfunn med i arbeidet med å tilby gode tjenester til innbyggerne. Tilgjengeliggjøring og viderebruk av data bør være en sentral del av virksomhetenes formidlingsarbeid. Alle offentlige virksomheter bør derfor kartlegge hvilke datasett de har, og vurdere hva som kan tilgjengeliggjøres for viderebruk. For mange virksomheter vil det være hensiktsmessig å lage en strategi for tilgjengeliggjøring av offentlige data, slik at man kan sette av de nødvendige ressursene til dette i tråd med virksomhetens hovedmål. Hvordan en slik strategi kan se ut er nærmere beskrevet i «Del og skap verdier», Difis veileder om tilgjengeliggjøring av offentlige data.

Viderebruk av offentlige data er ikke et nytt tema, men det er likevel viktig å anerkjenne hvordan ny teknologi har endret mulighetene knyttet til viderebruk. Som en følge av utviklingen i mobilmarkedet og fremveksten av nye internettjenester som sosiale nettverk, wikier, lokaliseringstjenester og delingsverktøy har mulighetene for å viderebruke offentlige data økt kraftig. Utgangspunktet for disse retningslinjene er at virksomhetenes arbeid med tilgjengeliggjøring av offentlige data bør legge til rette for bruk av ny teknologi og nye måter å skaffe seg informasjon på.

Retningslinjer

1. Vilkår for bruk

Det er viktig at offentlige data tilgjengeliggjøres på en måte som ikke begrenser hva informasjonen kan brukes til eller hvem informasjonen kan brukes av. Data skal være tilgjengelig på like vilkår for både kommersielle og ikke-kommersielle aktører, uten krav om forhåndsgodkjenning. Det er likebehandlingsprinsippet i offentlighetsloven som ligger til grunn for dette arbeidet. Å tilgjengeliggjøre data uten restriktive vilkår kan enkelt gjøres ved å bruke Norsk lisens for offentlige data (NLOD). Bruk av denne lisensen sikrer dessuten en enhetlig rettighetsforvaltning av offentlige data i Norge, og gjør det enkelt for potensielle viderebrukere å vite hvilke vilkår de må forholde seg til.

2. Gratis

Offentlige data skal normalt gjøres gratis tilgjengelig. Dette innebærer at viderebrukerne ikke må betale for å få tilgang til informasjonen. På den måten sikrer vi at data blir brukt så mye som mulig. Unntak fra dette følger av bestemmelsene i offentleglova.

3. Bearbeidelse

Det er positivt at virksomhetene tilpasser data for å gjøre det enklere å ta i bruk informasjonen, for eksempel ved å lage systemer for spørringer som er tilpasset spesifikke formål. For små datasett kan dette enkelt gjøres ved å ta i bruk datahotellet Difi har etablert i tilknytning til nettstedet data.norge.no. Utvikling av slike «spørregrensesnitt» skal imidlertid ikke stoppe virksomhetene fra å tilgjengeliggjøre data som er mindre bearbeidet i tillegg. Data som tilgjengeliggjøres skal tilgjengeliggjøres i alle grader av bearbeidelse som både eksisterer og blir etterspurt. Her er det altså viktig at virksomhetene er åpen for innspill fra de som ønsker å bruke dataene, slik at man unngår å havne i en situasjon der data ikke blir viderebrukt fordi de er tilgjengeliggjort på en begrensende måte.

4. Ansvarsfrihet

Offentlige virksomheter har ikke ansvar for hva potensielle viderebrukere benytter deres data til. Dataeiere har selvsagt ansvaret for hva de tilgjengeliggjør, men usikkerhet knyttet til hva informasjonen vil bli brukt til bør ikke hindre tilgjengeliggjøring av data. Alle som viderebruker offentlige data følger norsk lov.

5. Maskinlesbare formater

Offentlige data skal tilgjengeliggjøres i maskinlesbare, standardiserte, ikke-proprietære formater som samsvarer med standarder i Referansekatalogen for forvaltningen. Dette skal likevel ikke hindre virksomheter i å tilgjengeliggjøre data som er lagret i proprietære formater som en overgangsløsning frem til en permanent løsning med standardiserte, ikke-proprietære formater er på plass.

6. À jour

For å øke nytten og redusere faren for feil skal offentlige data være oppdatert, og forvaltningen skal etterstrebe å tilgjengeliggjøre alle oppdateringer raskt.

7. Synliggjøring

For at offentlige data skal kunne brukes, må de være lette å finne. En enkel måte å gjøre dette mulig på er å registrere datasettet på nettstedet data.norge.no, som er en katalog med beskrivelser av offentlige data som er tilgjengelige for viderebruk i Norge. Da vil datasettet være synlig for andre.

8. Dokumentasjon

Offentlige data bør være lette å bruke. For å gjøre det lett å bruke informasjonen er det viktig at informasjonens struktur er dokumentert på en hensiktsmessig måte. Det samme gjelder definisjoner av de enkelte dataelementene og andre typer informasjon om datasettet.

9. Tilbakemeldinger

Virksomhetene bør oppgi kontaktinformasjon til en som er faglig ansvarlig, slik at viderebrukere har noen de kan kontakte for å komme med tilbakemeldinger. Slik kan virksomhetene øke datakvaliteten gjennom å få tilbakemeldinger ved feil, samt få innspill til forbedringer.

10. Fast adresse

Stadig mer informasjon blir publisert på Internett. For å finne tilbake er det viktig at data får permanente adresser. Alle informasjonselementer bør ha en fast og direkte adresse (URL). Disse adressene bør være lesbare for mennesker og være hierarkisk oppbygd.

 

Hva tror dere?

For sekretariatet,

Sverre Andreas Lunde-Danbolt