data.norge.no

Fornyingsdepartementet arbeider med viderebruk av offentlige data og tilgjengeliggjøring av systematiserte rådata i maskinlesbare formater. Å forklare hva det faktisk innebærer er imidlertid ikke alltid like lett. Vi ønsker derfor å få produsert en liten videosnutt på to-tre minutter som forklarer hva viderebruk egentlig handler om.

Videoen skal være lettfattelig, informativ og litt underholdende. Akkurat hvordan videoen ender opp med å være vet vi ikke, men vi tillater oss å peke i en viss retning ved å si at den godt kan ligne litt på videoene amerikanske Common Craft lager.

Dette er et lite oppdrag uten anbudsrunde, men fordi vi ønsker å være sikre på at de relevante selskapene får tilsendt forespørsel om å levere inn tilbud på dette oppdraget bruker vi denne bloggposten til å gjennomføre en bitte liten markedsundersøkelse. Kjenner du til et bra selskap til dette oppdraget, er du freelancer som kan lage slike videoer, eller jobber du i en bedrift som kan være interessert i et slikt oppdrag, skriv en melding på Twitter til @fornyingsdep eller @fadsverre — eller send en kort epost til sld (at) fad.dep.no — og si ifra at du er i dette markedet før mandag 6. september!

Fornyingsdepartementet jobber med et sett standardlisenser for bruk av offentlige data. Det vi har tenkt er at lisensene bør deles opp i ulike elementer som kan settes sammen på den måten dataeier synes er mest hensiktsmessig, altså som en form for legoklosser.

Utgangspunktet for dette oppsettet er at grunnvilkåret er fri bruk, og at de eneste begrensningene som finnes for bruk av dataene er de klausulene dataeier plukker ut og inkluderer i sin versjon av lisensen. Det er likevel visse krav som gjelder generelt og derfor må inkluderes som grunnleggende vilkår til en slik lisens.

Dette oppsettet minner endel om strukturen på Creative Commons-lisensene, og kan beskrives som en «klausulbuffet» av vilkår der man kan velge og vrake mellom ulike krav som settes sammen til en komplett lisens. Og på samme måte som med CC-lisensene skal de ulike elementene i slike offentlige data-lisenser (OD-lisenser) være beskrevet på en kortfattet måte som er forståelig også for mennesker uten juridisk embetseksamen.

Et viktig poeng med en slik lisens er å holde det så enkelt som mulig. Vi må finne den riktig balansen mellom å gjøre det enkelt og å sikre tilstrekkelig fleksibilitet for dataeierne.

Hensikten med denne bloggposten er å si litt om hva vi ser for oss av ulike elementer til slike standardlisenser, og få innspill til det videre arbeidet. Er det gode forslag? Er det dårlige forslag? Er det noe vi har glemt? Hva tror dere?

(mer…)

I bloggposten “Drømmedata” spurte fornyingsminister Rigmor Aasrud om hva deres “drømmedata” er. En av kommentarene til bloggposten var Håkon Dreyers forslag om å legge ut rådata om idrettsanlegg fra Kulturdepartementets www.idrettsanlegg.no. Nå har Kulturdepartementet gjort nettopp det og lagt ut rådataene i en CSV-fil! Her er uttalelsen fra Kulturdepartementet:

Kulturdepartementet opprettet i 1992 et register over anlegg for idrett og fysisk aktivitet. Idrettsanleggsregisteret inneholder informasjon om alle anlegg som har søkt om spillemidler, og informasjonen i registeret blir fortløpende oppdatert av kommuner, fylkeskommuner og departementet.

Kulturdepartementet har, etter oppfordring fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet, tilgjengeliggjort rådata fra idrettsanleggsregisteret. Rådata som er lagt ut gir opplysninger om anleggsnavn, anleggsnr., status, tilknytning til anleggssted, anleggseier, driver, universell utforming, om anlegget er ombygd og evt. når, anleggsklasse, anleggskategori, anleggstype, måldata og kartkoordinater.

Informasjonen er lagt ut som zip-fil på nettstedet www.idrettsanlegg.no, slik at aktører utenfor departementet skal ha mulighet til å foreta egne analyser.

Hvem blir den første til å lage en applikasjon som viser nærmeste bowlinghall? Eller til å regne ut kunstgressbanetettheten? Hva annet kan disse dataene brukes til?

Det jobber mange smarte mennesker i offentlig forvaltning. Det finnes enda flere smarte mennesker utenfor. Når vi i staten skal gjøre noe, er det derfor lurt at vi tenker høyt og spør dere der «ute» hva dere synes om de tingene vi arbeider med og hvordan vi eventuelt bør gjøre det annerledes. Denne bloggen er ett eksempel på den tankegangen, men det å inkludere omverdenen i utredningsarbeid var ikke nytt da bloggene dukket opp. Høringer er tvertimot en svært gammel — og svært god — tradisjon i den norske statsforvaltningen.

Når et departement utreder en lov, en forskrift, en stortingsmelding eller andre tilsvarende ting, skrives det ofte et langt dokument som legges ut på høring. Det at det «legges ut på høring» betyr — pleide iallfall å bety — at dokumentet ble sendt ut til alle relevante organisasjoner, institusjoner og bedrifter.

Det er ganske mye arbeid å skrive slike dokumenter, sende dem ut til alle som bør ha, vente på svar, oppsummere svarene, og skrive et nytt forslag basert på alle innspillene; iallfall sammenlignet med det å skrive en bloggpost og lese kommentarene. Nettopp derfor er det fristende å se litt nærmere på hva som egentlig særpreger de sosiale mediene, og prøve å stjele noen av de beste ideene og konseptene så vi kan bruke dem i utredningsarbeidet.

Du lurer kanskje på hvorfor denne teksten er postet på bloggen på data.norge.no, og det kommer jeg snart tilbake til (hint: høringstekster og -uttalelser er også offentlige data som bør være tilgjengelig i maskinlesbare formater). For å komme litt i gang skal jeg skissere noen ulike måter vi kan oppgradere utredningsarbeidet og høringsinstituttet til det jeg litt flåsete vil kalle «Web 2.0-standard».

(mer…)

I dag er konkurransegrunnlaget for utvikling av nettstedet data.norge.no lagt ut på DOFFIN, med frist mandag 23. august klokka tolv. Nettstedet skal være “forvaltningens knutepunkt for alle tema knyttet til viderebruk av offentlige data. Nettstedet skal være (1) en publiseringsløsning for å vedlikeholde sider med innhold knyttet til temaet, (2) en blogg for deling av informasjon og offentlig debatt om temaet, (3) en katalog med metadata om tilgjengelige, offentlige datasett, (4) en katalog med metadata om applikasjoner som utnytter offentlige datasett, og (5) en applikasjon for visualisering av eksempeldata. Det skal ikke lagres offentlige data på selve nettstedet (ikke kartdata, eiendomsinformasjon, trafikkopplysninger, etc.), kun beskrivelser av slike datasett (metadata) og annen informasjon.”

Vi har fått mange gode innspill både som kommentarer til bloggposten Kravspesifikasjonsdugnad og som endringsforslag i kravspesifikasjonsdokumentet som ble lagt ut i Google Docs. Til alle som har deltatt vil vi si tusen takk!

Her kan du laste ned:

• Konkurransegrunnlaget i ODT-format
• Konkurransegrunnlag i PDF-format

Brønnøysundregistrene og Semicolonprosjektet har satt opp et spennende prøveprosjekt der de tester ut å gjøre data fra foretaksregisteret tilgjengelig på internett som “linked data”. Mitt favoritteksempel på hva dette kanskje kan brukes til etterhvert er at man kan slippe å ha — og, ikke minst, slippe å oppdatere (!) — et eget adresseregister fordi man like gjerne kan hente adressene direkte fra foretaksregisteret når man trenger det.

For de som kjenner teknologien skulle det være nok å oppgi adressen https://ws.brreg.no/lod/enhet/[organisasjonsnummer], som returnerer data om foretak i et maskinlesbart format. Prøver du https://ws.brreg.no/lod/enhet/974760673 får du opp informasjon om Brønnøysundregistrene selv. Bytter du til https://ws.brreg.no/lod/enhet/972417785 får du opp informasjon om Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet istedet.

Les mer i artikkelen på nettsidene til Brønnøysundregistrene, som selv skriver at de «ønsker tilbakemeldinger på hvordan semantiske teknologier best kan benyttes for å dekke flest mulige behov hos brukerne.»

Hva synes dere? Er dette bra? Hva kan det brukes til? Hva slags innspill og kommentarer har dere til Brønnøysundregistrene?

Et lite PS, som Brønnøysundregistrene selv presiserer: «Vær oppmerksom på at løsningen er laget for testbruk og vil ha begrenset kapasitet.»

For noen uker siden sendte FAD brev til alle de andre departementene angående en ”innledende kartlegging av hva departementene og underliggende etater har av offentlige data”. Målsetningen med kartleggingsøvelsen var todelt. For det første ønsket vi å få et første overblikk over data-landskapet. Det var ikke hensikten å sette i gang en stor, detaljert kartlegging med bred involvering av alle etater som kan ha noen data å dele.

Den andre hensikten med kartleggingsøvelsen var å se hvilke løsninger et snes mennesker med sine respektive departement finner for å rapportere datakilder. Vi skulle rett og slett bruke deres tilbakemeldinger som en idémyldring om gode måter å dele informasjon om datakilder på, og dermed som en inspirasjon for det videre arbeidet med data.norge.no.

Det vi skulle ha tenkt mer på før denne øvelsen var om det var lurt å sette en så kort tidsfrist som vi gjorde. I brevet kommer det heller ikke klart nok frem at dette er en første fase i en prosess som kommer til å bli langt mer konkret og spesifikk etter hvert. Likevel har en rekke departement vært flinke og levert på tiden, mens andre — veldig forståelig — har bedt om utsettelse.

I tilfelle noen andre enn oss har nytte av disse dokumentene legger vi ut det vi har fått så langt her på bloggen på data.norge.no, og oppdaterer så snart det kommer flere.

Først av alt: Brevet fra FAD om en innledende kartlegging

Deretter svarene (i pdf):

• BLD (med vedlegg)
• FIN (Svarbrev fra Skatteetaten)
• JD (med vedlegg)
• LMD
• MD
• OED (Svarbrev fra Oljedirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat)
• UD

Det har nå gått drøye to uker siden søknadsfristen for Nettskap 2.0 gikk ut, den 9. mai. Som vi tidligere har sagt, opplevde vi stor respons på utlysningen, og fikk til slutt opp mot 140 søknader på totalt godt over 28 millioner kroner. Det har vært inspirerende å gå gjennom alle disse søknadene, selv om det høye antallet innebærer at mange, gode og spennende prosjekt vil måtte få avslag, gitt det totale støtteomfanget (2,5 millioner kroner).

Vi innser at det blir en krevende jobb å avgjøre hvilke av alle disse søknadene som fortjener støtte. Da gjør vi som i fjellvettreglene, lytter til ”erfarne web 2.0- og teknologifolk”. Vi har etter en første gjennomgang overlevert søknadene til våre eksterne fageksperter, som er: Hilde Lovett (Telenor Corporate Development), Eirik Solheim (NRK-Beta) og Torgeir Waterhouse (IKT-Norge). De er spurt om å bistå med bakgrunn i sin personlige, faglige kunnskap, og representerer ikke bedriftene de jobber for som sådan i dette arbeidet. Etter at de har foretatt en rangering av de beste prosjektene, vil FAD fatte den endelige beslutningen om tildeling av midler på grunnlag av denne listen. 

For ordens skyld, målsettingen med Nettskap 2.0 er å stimulere til nye tjenester og å synliggjøre potensialet som ligger i nye tjenester og forretningsmodeller basert på såkalt Web 2.0-teknologi.

Vi vil få ekspertpanelets innstilling i løpet av første halvdel av juni og tar, som tidligere antydet, sikte på å ha tildelingen klar i løpet av juni. Mer oppdatert info vil komme. Vi gjentar også at innholdet i prosjektene og prosjektsøkere vil bli behandlet fortrolig.

Vi har valgt å sette ut oppdraget om å lage neste versjon av data.norge.no på anbud. Dette oppdraget vil mest sannsynlig være en kombinasjon av (1) selve oppdraget med å lage en første utgave av nettstedet og (2) en to-årig rammeavtale for videre utvikling av nettstedet.

For å legge ut et oppdrag på anbud trenger vi imidlertid en kravspesifikasjon, og denne kravspesifikasjonen blir bedre jo flere mennesker som ser på den og kommer med innspill. Derfor har vi valgt å gjøre et lite eksperiment. Vi legger rett og slett ut utkastet til selve kravspesifikasjonen som et Google Docs-dokument, og inviterer alle som vil til å komme med innspill, kommentarer og endringsforslag. Det kan dere enten gjøre som kommentarer til denne bloggposten, kommentarer i Google Docs-dokumentet, eller rett og slett ved å gjøre endringene selv. Dokumentet er versjonert slik at alle endringer blir lagret og logget.

For enkelhets skyld har vi satt opp en egen fane her på data.norge.no som viser dokumentet i en iframe. Følg denne lenken for å redigere utkastet til kravspesifikasjon.

Til slutt vil jeg presisere at dette er en helt åpen prosess der alle ser hva alle andre foreslår. Personer eller bedrifter som ønsker å delta i selve anbudsrunden kan, i samsvar med forskrift om offentlige anskaffelser § 3-8, også komme med innspill til kravspesifikasjonen. Fornyingsdepartementet står uansett fritt å velge ut hva som i siste omgang tas inn i kravspesifikasjonen.

EDIT: Google Docs-dokumentet fungerer ikke hele tiden. Oppfordrer alle til å skrive inn kommentarer i kommentarfeltet her på data.norge.no. Her er en pdf-utgave av kravspesifikasjonen slik den var onsdag 9. juni: Kravspesifikasjonsdugnad